Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort sin mest omfattende undersøkelse av lønnsforskjellene mellom menn og kvinner noensinne. Seniorrådgiver Sigrun Kristoffersen i SSBs seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk presenterte funnene på et frokostseminar i Oslo onsdag.

Kvinners gjennomsnittlige månedslønn i Norge var i fjor 86 prosent av menns gjennomsnittlige månedslønn. For 17 år siden var andelen drøyt 83 prosent.

– Det er veldig, veldig sakte utvikling i utjevningen av forskjellene fra begynnelsen av 2000-tallet, sier Kristoffersen.

Lik lønn blant deltidsansatte

Hun har undersøkt om forhold som arbeidstid, lønnsnivå, bransje, sektor, utdannelse og alder kan forklare hvorfor lønnsforskjellene fortsatt er betydelige. 

For eksempel blir arbeidstid ofte trukket frem som en naturlig forklaring på lønnsforskjellene. Statistikken, som inneholder data fra alle norske arbeidstagere, viser imidlertid et helt motsatt bilde. Blant deltidsansatte er det knapt forskjell i lønningene mellom kjønnene.

– Forskjellen ligger altså blant de heltidsansatte, sier Kristoffersen. 

Store næringsforskjeller

Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i kvinners lønnsandel i de ulike inntektsgruppene. Blant de ti prosentene med lavest lønn er det små forskjeller, mens det blant de ti prosentene med høyest lønn er svært stor forskjell: De høyest lønnede kvinnene har kun 72 prosent av lønnen til de høyest lønnede mennene.

Målt etter næring er det også store forskjeller. Innen næringene vann/avløp/renovasjon og bygg- og anleggsvirksomhet tjener faktisk kvinnene litt mer enn menn.

– Det er relativt få damer der og det kan hende at yrkestilknytningen er litt forskjellig blant kvinner og menn der, sier Kristoffersen.

I næringer som undervisning og helse- og sosialtjenester, der kvinnene er i flertall, har imidlertid menn høyere lønn.

Størst forskjell i finans

Én næring peker seg spesielt ut, med ekstrem forskjell i lønningene. Innen finansierings- og forsikringsvirksomhet er kvinnenes gjennomsnittlige månedslønn bare 69 prosent av mennenes.

– Det er ikke fordi kvinnene tjener veldig lite, men fordi mennene tjener vanvittig mye, sier Kristoffersen.

Undersøkelsen viser også at lønnsforskjellene øker i takt med alder. 

Lønnsforskjellene er også størst for de med høyere utdannelse. 

– Øyeblikksbildet vi har per 2016 viser at arbeidstid gir lite utslag. Forskjellen ligger blant de heltidsansatte og de med høyere utdannelse. Det kan kanskje overraske noen at forskjellen er så stor der, sier Kristoffersen.

Like forutsetninger – ulik lønn

Hun har brukt statistikkgrunnlaget til å lage grupper av lønnstagere som har lik arbeidstid, lik utdannelse, samme yrke og samme alder. 

Selv når forutsetningene er helt like er det til dels store forskjeller mellom kjønnene blant heltidsansatte med høyere utdannelse.

– Blant de under 30 år er ikke forskjellen mellom kvinner og menn så stor, men litt forskjell er det. 

Seniorrådgiverne Håkon Grini (til venstre), Harald Lunde og Sigrun Kristoffersen i SSB har utarbeidet helt ny lønnsstatistikk basert på et langt større datagrunnlag enn tidligere.
Seniorrådgiverne Håkon Grini (til venstre), Harald Lunde og Sigrun Kristoffersen i SSB har utarbeidet helt ny lønnsstatistikk basert på et langt større datagrunnlag enn tidligere. (Foto: Gunnar Blöndal)

Blant dem som er eldre, de som er mellom 30 og 49 år og over 50, er forskjellene større.

– Bortsett fra yrker som er typisk for offentlig sektor. Der er ikke forskjellen så veldig stor, men den øker med alder der også, sier Kristoffersen. Blant for eksempel grunnskolelærere er det små forskjeller mellom kjønnene. 

Kristoffersen understreker at statistikken utgjør et øyeblikksbilde av situasjonen slik den var i 2016. Foreløpig er historikken begrenset siden fulltellingen først startet i 2015.

Statistikken sier blant annet ikke noe om arbeidshistorien til for eksempel gruppen av kvinner som i dag er 45 år og heltidsansatte. Disse kan tidligere ha vært deltidsansatte eller nettopp begynt i en ny næring eller sektor. Slike variabler vil kunne påvirke lønnsnivået de har i dag.

– Samfunnsmessige og sosiale faktorer har selvfølgelig påvirket: Valg man har gjort i privatlivet og hvor disponible henholdsvis kvinner og menn har vært for sine arbeidsgivere, sier Kristoffersen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Syv favoritter fra MC-messen
Se de hotteste nyhetene på to hjul denne våren.
09:36
Publisert: