Bruken av oljepenger i år blir lavere enn regjeringen opprinnelig la opp til i statsbudsjettet i fjor høst, slik DN skrev tidligere denne uken. Ifølge revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem torsdag formiddag, blir årets oljepengebruk på 220,9 milliarder kroner.
I budsjettet fra i fjor høst ble det lagt opp til å bruke 225,6 milliarder kroner fra Oljefondet.
– Vi må unngå å tråkke så hardt på gasspedalen at vi setter konkurranseevnen og svak krone på spill. Vi kan heller ikke erstatte arbeidsplassene i oljeindustrien med en storstilt utbygging av offentlig sektor, sier finansminister Siv Jensen i en pressemelding torsdag.
– For å lykkes med nødvendig omstilling, må vi prioritere tiltak som øker vekstevnen i økonomien over tid og styrker privat næringsliv, legger hun til.
Høyere inntekter og lavere utgifter
Den reduserte oljepengebruken på 4,7 milliarder kroner skyldes følgende endringer siden budsjettforslaget ble lagt frem i fjor høst:
Utgiftene er redusert med 3,4 milliarder kroner, først og fremst på grunn av lavere utgifter i folketrygden
Inntektene utenom skatt er økt med 3,4 milliarder kroner, i hovedsak på grunn av økte utbytteinntekter fra selskaper hvor staten har en eierandel
Skatter og avgifter er redusert med 2,1 milliarder kroner, noe som i stor grad skyldes n lavere anslått lønnsvekst i 2017
Under den «nye handlingsregelen»
Revidert budsjett viser at årets oljepengebruk tilsvarer 2,9 prosent av verdien av Oljefondet ved inngangen til året, mot 3,0 prosent i det opprinnelige budsjettforslaget i høst.
Oljepengebruken er i tråd med regjeringens forslag om redusert anslått realavkastning for Oljefondet. Ifølge handlingsregelen for innfasing av oljepenger bør den årlige oljepengebruken over tid ikke være høyere enn den langsiktige realavkastningen i fondet. Slik unngår man å tappe av selve fondskapitalen. Da regelen ble innført i 2001 ble realavkastningen anslått til fire prosent årlig. Tidligere i år foreslo regjeringen å redusere anslått avkastning til tre prosent.
Budsjettimpuls
Den såkalte budsjettimpulsen, som viser om budsjettpolitikken bidrar ekstra til etterspørselen i norsk økonomi, er anslått til 0,5 prosentpoeng i budsjettet.
I det opprinnelige budsjettforslaget fra i fjor høst var budsjettimpulsen anslått til 0,4 prosentpoeng.
Budsjettimpulsen beregnes ved å se på hvor mye overføringene fra oljefondet endres fra ett år til det neste sett i forhold til størrelsen på økonomien. Ved å se på den relative endringen, og ikke bare absolutt verdi i kroner og øre, kan man danne seg et bilde av hvordan pengebruken i seg selv bidrar til aktiviteten i økonomien.
Budsjett fremstår nå som mer ekspansivt enn i fjor høst, selv om oljepengebruken er redusert. Det skyldes at utgiftene i 2016 ble lavere enn ventet, og underskuddet er justert mer ned for 2016 enn for 2017. Sett under ett er imidlertid impulsen over de to årene redusert fra 1,4 til 1,2 prosent.
Raskere nedgang i ledigheten
Revidert budsjett viser at arbeidsledigheten målt ved SSBs Arbeidskraftundersøkelse (aku) i gjennomsnitt vil være på 4,3 prosent i år og falle ytterligere til 4,1 prosent neste år.
Dermed anslår regjeringen enn raskere nedgang i ledigheten enn tidligere ventet. I det opprinnelige budsjettforslaget fra i fjor høst var anslaget en aku-ledighet på 4,6 prosent i år og 4,3 prosent neste år.
– Ledigheten er på vei ned og veksten i økonomien er på vei opp. Det viser at regjeringens politikk virker og svarer godt på de utfordringene norsk økonomi står overfor både på kort og lang sikt. Med dette budsjettet legger vi godt til rette for nødvendig omstilling, for nye arbeidsplasser og videre vekst, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding torsdag.
Regjeringen anslår en vekst i brutto nasjonalprodukt (bnp) i Fastlands-Norge i år på 1,6 prosent. Neste år ventes veksten å øke til 2,4 prosent.
I det opprinnelige budsjettet fra i fjor høst var anslaget for bnp-veksten inneværende år på 1,7 prosent, mens anslaget for neste år også den gangen var på 2,4 prosent.
Regjeringen anslår at økningen i privat konsum i 2017 vil være 2,1 prosent. Dette er en økning fra 2016 da privat konsum var på 1,6 prosent. I 2018 anslår regjeringen at privat konsum vil øke til 2,5 prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.