Torsdag hevet Norges Bank igjen styringsrenten med 0,5 prosentpoeng. Dermed er styringsrenten i Norge på 2,25 prosent, det høyeste nivået på mer enn ti år.

Sentralbanken la også frem ny rentebane, som illustrerer Norges Banks prognose for styringsrenten fremover, dersom økonomien utvikler seg i tråd med forventningene. I rentebanen signaliseres det ytterligere rentehevinger på 0,25 prosentpoeng både i november og desember, slik at styringsrenten ligger på 2,75 prosent ved utgangen av året.

Videre signaliseres det enda en heving på 0,25 prosentpoeng i første kvartal neste år og en rentetopp på tre prosent.

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank tror ikke Norges Bank vil gjennomføre alle disse rentehoppene. Han trekker frem at Norges Banks anslag for økonomisk vekst er noe lavere enn hans egne prognoser. Samtidig tror han sentralbankens anslag for lønnsvekst er for høye.

Venter første rentekutt neste år

– Vi tror vekstavmatningen vil gi høyere ledighet, men ikke minst ser vi at lønnsomheten i næringslivet er under press, dermed tror vi disse lønnsanslagene er mye høyere enn bedriftene kan tåle, sier han i en kommentar til rentebeslutningen.

Derfor tror Jullum at Norges Bank kun vil heve renten én gang til i år, og da med 0,25 prosentpoeng.

– Vi venter ingen renteøkninger i 2023, men ser tvert imot en høy sannsynlighet for at det første rentekuttet kan komme mot slutten av året, sier han.

– Risikoen for våre anslag er at avmetningen ikke kommer så raskt som vi venter, og/eller at Norges Bank er enda mer aggressive i inflasjonskampen, og dermed har mindre fokus på inflasjonsdriverne på mellomlang sikt.

– Undervurderer bremseeffektene globalt

Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets, er av samme oppfatning:

– Jeg tror Norges Bank nå undervurderer bremseeffektene av hva som skjer globalt og hva som skjer med rentene, sier han til TDN Direkt.

– Men, de nedjusterer boligprisene, de nedjusterer veksten i økonomien, og venter nå en nedgang i bruttonasjonalproduktet. Neste år er nedjustert med 1,7 prosentenheter, til en negativ vekst, men de vil likevel øke rentene. Norges Bank tror dermed de vil heve renten i 2023 i en situasjon med negativ vekst, men jeg er ikke sikker på det vil skje, legger han til.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets tror Norges Bank er for pessimistiske i anslagene for prisveksten de neste årene, og at de «tar mer enn hardt nok i» på lønningene, som er justert opp.
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets tror Norges Bank er for pessimistiske i anslagene for prisveksten de neste årene, og at de «tar mer enn hardt nok i» på lønningene, som er justert opp. (Foto: Fredrik Solstad)

Samtidig mener han det er «helt riktig» at Norges Bank ikke følger etter de enda kraftigere rentehevingene svenske Riksbanken og amerikanske Fed har gått inn for denne uken:

– Vi er veldig følsomme for renten og økonomien er i ferd med å bremse ned, og da er det grunn til å ikke være altfor aggressiv, sier han.

– Tydelige på at inflasjonen må ned

Sjeføkonom i Akershus Eiendom, Kari Due-Andresen mener Norges Bank gjør det ganske klart at bedrifter og husholdninger må ta høyde for at renten skal videre opp og trolig forbli høye de neste to tre årene.

– I likhet med Fed, ser det ut til at Norges Bank er genuint usikre på hvor høyt renten må settes og hvor mye økonomien må kjøles ned for at inflasjonen skal komme ned. Dersom inflasjonen fortsetter å overraske på oppsiden, kan renten måtte settes enda mer opp, sier Due-Andresen.

Sjeføkonomen ser ikke for seg kraftig resesjon og boligkrakk ettersom sentralbankene da vil moderere renteplanene.

– De har vært ganske tydelige på at inflasjonen må ned. Dermed må vi tåle dårligere tider for å få det til. Det må bli verre for at det på sikt skal bli bedre. Hvor dårlige tidene må bli er sentralbankene veldig usikre på, men forhåpentlig trengs en mindre nedkjøling enn skrekkscenarioene, sier Due-Andresen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.