Børsene verden over er enten på eller nær all-time-high, samtidig sitter verden foroverlent og venter på resultatene av handelssamtalene mellom Kina og USA.

– Handelskrig er den nye normalen. Dette vil bli en kontinuerlig langvarig prosess, forteller sjefstrateg i SEB, Erica Blomgren Dalstø, før hun legger til:

– I det siste har markedene vært enormt fokusert på handelskonflikten mellom USA og Kina. Resultatet av G20-møtet har minsket risikoen for en nærstående eskalering i handelskonflikten. Men selv om man får en avtale på plass, vil den være skjør og kommer gjennom tiden til å reforhandles. Dette vil bli en kontinuerlig langvarig prosess.

Dalstø Blomgren utgjør sammen med kredittstrateg Thomas Eitzen og råvareanalytiker Bjarne Schieldrop, strategiteamet i SEB.

Teamet er samstemt om at handelskonflikter vil fortsette og at rentebanen i USA kan varsle om dårligere økonomisk vekst, samtidig som markedene er positive.

– Situasjonen nå er at rentebanene i USA varsler resesjon, samtidig som aksje- og kredittmarkedene svarer at «dette skal gå helt fint så lenge dere senker rentene»
Kredittstrateg Thomas Eitzen

Mer styring fra sentralbankene

Strategiteamet presenterer tre ting vi vil se fremover:

  • Større styring fra sentralbankene.
  • Vedvarende handelskonflikter.
  • Lange lave renter.

Hittil i år har Oslo Børs steget ti prosent, fra et negativt fjorår. Før 2017 var sentralbankene i større grad involvert i markedene med pengestimulanser, slik som kvantitative lettelser, enn de var etter. Nå mener Eitzen at dette vil snu.

Kredittstrateg Thomas Eitzen forventer større kontroll fra sentralbankene i tiden som kommer.
Kredittstrateg Thomas Eitzen forventer større kontroll fra sentralbankene i tiden som kommer. (Foto: Gorm K. Gaare)

– Før jul begynte markedene igjen å reagere og mente at det da var for lite stimulans. Markedene falt mye i fjor og siden det har man hatt en illusjon, et håp og en tro, om at sentralbankene kom til å øke stimulansen igjen, forteller Eitzen.

– Nå er det igjen sentralbankene som skal bære markedet frem, legger han til.

Tror ikke på resesjon

– Vi tror på en gradvis nedgang i veksten i verdensøkonomien i år og at usikkerhet koblet til global handel og brexit vil vedvare, men i utgangspunktet er det ikke noen resesjon vi forventer, forteller Blomgren Dalstø.

Sjefstrateg Erica Blomgren sier vi må vente oss vedvarende uro i handelskonflikter.
Sjefstrateg Erica Blomgren sier vi må vente oss vedvarende uro i handelskonflikter. (Foto: Gorm K. Gaare)

En resesjon inntreffer når man har minst to kvartaler hvor økonomien krymper.

Historisk sett har en invertert rentebane vært en tydelig indikator for å predikere en resesjon. Selv om den fremdeles er viktig, mener Schieldrop at den kanskje er mindre relevant fordi sentralbankene spiller en større rolle.

– Rentekurvene i USA har nå periodevis vært inverterte noe som historisk sett har foranlediget en resesjon innen 12 måneder. Rentekurvenes evne til å predikere en resesjon i dag er imidlertid svært usikker på grunn av sentralbankenes kvantitative lettelser og innblanding i de lange rentepapirene, forteller Schieldrop.

Råvareanalytiker Bjarne Schieldrop ser at gullprisen stiger som følge av de lave rentene.
Råvareanalytiker Bjarne Schieldrop ser at gullprisen stiger som følge av de lave rentene. (Foto: Gorm K. Gaare)

Ukonvensjonell er det nye konvensjonell

– Mange ukonvensjonelle metoder fra sentralbankene er i dag blitt konvensjonelle, forteller Blomgren Dalstø.

Kvantitative lettelser, et verktøy som under finanskrisen ble brukt som et eksperiment, har i dag blitt et vanlig verktøy å benytte som stimulans ved lave eller null-prosent-renter. Blomgren er likevel ikke helt overbevist, og mener det er mange som er skeptiske.

– Et av mange spørsmål som stilles i dag er: Er verktøykassen til sentralbankene stor nok, spør Blomgren Dalstø.

En av grunnene til bekymring er at rentene forventes å kuttes på nivåer som allerede oppleves som lave. Eitzen deler dette synet, men understreker at hvert kutt nå har større betydning

– Vi har ikke så mange prosent å kutte, men hvert kutt betyr mye mer, forteller Eitzen.

Kortere handelsavtaler

– Nå vil avtaler vare kortere, det er derfor vi mener at handelskrig er den nye normalen, sier Eitzen.

Før fremveksten av Kinas økonomi, har USA vært en leder av det økonomiske verdensbildet og stått bak opprettelsen av de større handelsavtaler og flere økonomiske institusjoner. Med én dominerende verdensleder (USA) har handelsavtaler i mange år vært både varige og relativt greie å få igjennom.

Dette er hovedårsaken til utviklingen av dagens handelskrig. Frafallet av én dominerende leder kan bidra til ustabilitet, kjent som Hegemonic Stability Theory

– Kinas bnp blir straks større enn USA sin, og når man ikke lenger har én som styrer så blir handelsavtaler forhandlet og ikke bare tvunget ned i halsen på en som det tidligere har vært, forteller Eitzen.

Kortere og mer uforutsigbare avtaler er hva vi bør forvente, ifølge Eitzen.

– Fremover vil det bli sånn at «avtalen vi hadde i går gjelder ikke lenger, for nå er jeg større og sterkere enn deg», sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.