Bedriftene på Vestlandet meldte om lavere aktivitet allerede før koronaviruset rammet norsk økonomi. Nå stuper Vestlandsindeksen til nivåer den aldri har vært på før.
Ragnhild Janbu Fresvik, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, kommenterer fallet på følgende måte.
– Vi hadde selvfølgelig ventet et fall, men man får litt «sug i magen» av å se på indeksen. Det er slående å se fallet opp mot forrige krise. Dette får oljekrisen til å fremstå som krusninger på overflaten, sier hun.
Det er Sparebanken Vest som står bak indeksen, som er basert på intervjuer av rundt 700 bedrifter på Vestlandet. Intervjuene ble gjennomført i første halvdel av mai.
Pessimistiske kanarifugler
Ikke overraskende er det næringene «overnattings- og serveringsvirksomhet» og «shipping, transport og lagring» som foreløpig melder om størst problemer som følge av koronakrisen. Det er mer interessant å se hva bedriftene svarer om veien ut av krisen.
Totalt venter bedriftene kun en marginal bedring i økonomien de kommende seks månedene.
Som en konsekvens av dette tar bedriftene ned sine investeringer.
– Det er flere som vil redusere enn øke investeringene fremover. Det er de mest eksportrettede bedriftene som minst optimistiske, det sier noe om kanarifugleffekten, sier Fresvik.
Med det sikter hun til at eksportbedriftene ofte varslet hvilken retning økonomien vil utvikle seg i.
– At de bedriftene som er mest avhengig av vekst i verdenshandelen, er de minst investeringsvillige, er et tankekors for en liten og åpen økonomi som Norge, sier Fresvik.
Seig vei tilbake for olje og gass
På Vestlandet har bedrifter med en høy grad av omsetningen knyttet til olje- og gassrelatert virksomhet vært de mest optimistiske de siste årene. Dette bildet er nå snudd. Nå er det disse bedriftene som er klart mest negative for de neste seks månedene.
Årsaken er at disse bedriftene rammes både av koronakrisen og av at oljeprisen har falt til historisk lave nivåer.
– Nedgangen er bred, men veien tilbake er ulik, og kommer til å være ekstra seig for enkelte næringer. Dette gjelder olje- og gassnæringen spesielt, de forventer ikke å være tilbake selv to år etter koronakrisen, sier Fresvik.
Bedrifter med ingen eller lite av omsetningen knyttet til olje- og gassnæringen venter at omsetningen vil være tilbake om ett år.
Langvarig ledighet
Arbeidsledigheten har steget til det høyeste nivået siden krigen denne våren, og ifølge bedriftene på Vestlandet vil det ta tid før sysselsettingen kommer tilbake til nivåene før koronakrisen.
De små- og mellomstore bedriftene venter å komme raskest tilbake, og tror bemanningen deres vil være på nivå samme nivå om to år.
Bedrifter med mer enn 50 ansatte er adskillig mer pessimistiske.
– De største bedriftene venter ikke full sysselsetting igjen før om to år. Vi vet fra tidligere kriser at små bedrifter i større grad klarer å holde på ansatte ved hjelp av virkemidler som eksempelvis redusert lønn, og små og mellomstore bedrifter er på denne måten en støtdemper i seg selv, sier Fresvik.
Brå nedgang
Forrige uke kom også Sparebank 1 SR-Bank med sitt konjunkturbarometer, som viste rekordlave forventninger til økonomisk oppgang blant bedriftene på Sør-Vestlandet.
– Det har vært en brå nedgang, og vi står overfor et veiskille særlig når det gjelder olje og gass. Fremover vil mye avhenge av hvordan støttepakkene kommer til å virke, sa sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank forrige uke. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.