Folk putter penger i banken som aldri før. DNB Markets anslår at nordmenn i år vil spare 14,4 prosent av disponibel inntekt, sammenlignet med 6,4 prosent i 2019.

– Dette kommer ikke nødvendigvis av et ønske om sparing, men fordi mulighetene til å bruke penger er kraftig innskrenket. Men det er rimelig å tro at spareviljen fremover vil være høy på grunn av økt usikkerhet om fremtiden, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets.

I kroner betyr dette ifølge DNB Markets beregninger at sparingen i år blir på 232,4 milliarder kroner, mot 103,2 milliarder i 2019.

Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank.
Frank Jullum, sjeføkonom i Danske Bank. (Foto: Mikaela Berg)

Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank forteller om en firedobling av sparingen i mars i år, den første koronamåneden, sammenlignet med mars i fjor.

Frykter angstsparing

Jullum sier det store spørsmålet er hvor langvarig sparemønsteret fra mars blir.

– Det er veldig bekymringsfullt hvis sparingen fra mars vedvarer. Men den store frykten fra mars er vi ikke så redd for etter å ha sett de første tallene fra april, sier Jullum.

Haugland sier det er avgjørende for styringsfarten i økonomien at folk bruker penger og sørger for etterspørsel og trygger arbeidsplasser.

– Det er naturlig at folk nå er forsiktige, men angstsparing er en bekymring. Det er bedre for økonomien at forbrukerne holder hjulene i gang, sier Haugland.

Hun påpeker at kollapsen i forbruket foreløpig ikke har noe å gjøre med kollaps i inntektene. De fleste har ennå lønn eller er permittert og har dagpenger. Samtidig har rentene gått kraftig ned. Det betyr at de fleste har mer penger til overs til sparing enn vanlig.

– Vi tror forbruksveksten fremover blir svakere, sier Haugland.

Selv om forbruket tar seg opp igjen, tror DNB Markets på en høyere sparerate de neste årene, 9,3 prosent i 2021 og 8,9 prosent i 2022.

Jullum tror også på en gradvis retur til normalt forbruksmønster. Selv om nordmenn ennå ikke går så mye på restaurant eller kjøper ny bil, har salget av dagligvarer, møbler og fritidsbåter for eksempel gått kraftig opp under koronakrisen.

Nå som feriepengene snart er på vei, og mulighetene til dyre utenlandsreiser er begrenset, mener Jullum nordmenn vil bruke noe av disse pengene på ferie i Norge, og kanskje spare noe.

Rekordsparing i Europa

Rekordhøy sparing bekymrer økonomene i mange EU-land, som er i mye dypere økonomisk krise enn Norge.

Avisen Financial Times skriver at sparingen i de fem største EU-landene i mars ble mangedoblet sammenlignet med tidligere i år. Europakommisjonen anslo tidligere denne måneden at sparingen i EU-landene i år ville bli på rekordhøye 19 prosent av disponibel inntekt, fra 12,8 prosent i fjor, før den igjen faller til 14,5 prosent neste år.

Samtidig som husholdningene sparer anslår Den europeiske sentralbanken (ECB) at gjennomsnittlig statsgjeld i EU-landene er på vei over 20 prosent av brutto nasjonalproduktet.

Håpet er at noe av den økte sparingen kan føre til at husholdningene investerer i statsgjeld og kjøper statsobligasjoner, slik man har sett i Japan og Kina.

Rekordutstedelsen av statsobligasjoner for 22 milliarder euro i Italia tidligere denne måneden gir et lite håp i så måte. Småinvestorer, i stor grad husholdninger, sto for 14 milliarder euro av disse utlånene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.