Fredag morgen legger Statistisk sentralbyrå (SSB) frem de ferske inflasjonstallene for november. De viser at inflasjonen steg 5,1 prosent forrige måned.
Dette er den høyeste årsveksten siden oktober 2008. I løpet av de 30 siste årene har inflasjonen kun vært høyere to ganger: oktober og november i 2008.
Den kraftige prisstigningen overrasket også økonomene som på forhånd hadde sett for seg at den «bare» ville stige med 4,5 prosent. I oktober var inflasjonen på 3,5 prosent.
Aldri målt så høy forskjell før
SSB lar det ikke være noen tvil: Det er de elleville strømprisene som står bak mye av prisveksten.
En cocktail av lite vann i norske vannmagasiner, høye gasspriser, høye CO2-priser, lite vind på det europeiske kontinentet og til sist lave temperaturer, har sendt strømprisene til rekordhøye nivåer i både Norge og Europa de siste månedene.
SSB tar nå i bruk måltall som sjelden blir viet mye oppmerksomhet, det såkalte KPI-JEL (inflasjon uten elektrisitet), og viser til at denne steg med 1,8 prosent fra november i fjor til november i år.
– Det betyr at prisene på elektrisitet inkludert nettleie alene bidro til å trekke KPI opp 3,3 prosentpoeng i perioden. Tilsvarende differanse mellom KPI og KPI-JEL har vi ikke målt før, sier førstekonsulent Trym Kristian Økland i SSB.
– Ser vi bort fra strømprisenes betydelige bidrag til veksten i KPI i november, registrerte vi prisoppgang på drivstoff, samt hotell- og restauranttjenester, sier han.
Økningen ble dempet av prisutviklingen på matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Her ble det målt en prisnedgang på 3,5 prosent, ifølge SSB.
– Spiser veldig av kjøpekraften
Som sjeføkonomer flest er Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken mest opptatt av den underliggende inflasjonen som er justert for strømpriser og avgiftsendringer. Den endte på 1,3 prosent i november, et knepp over de ventede 1,2 prosentene.
I siste prognose fra Norges Bank i Pengepolitisk rapport, ventet sentralbanken en kjerneinflasjon på 1,1 prosent i november.
Men også Gonsholt Hov ser at strømsjokket og den totale inflasjonen kan skape usikkerhet for Norges Bank.
– I øyeblikket spiser dette veldig av kjøpekraften. Når man ser året over ett er det ikke sterk reduksjon av kjøpekraft, men her og nå er det en veldig sterk reduksjon, sier han.
Han tror strømprisene vil gi Norges Bank mindre hodebry når statsminister Jonas Gahr Støre nå har lovet strømhjelp til den norske befolkningen. Da gjenstår kun usikkerhet rundt omikronvarianten av koronaviruset, ifølge Gonsholt Hov. Han tror imidlertid ikke det vil være nok til å stoppe Norges Banks planer.
– Vi lener oss mot at de hever renten neste uke, sier han.
Inflasjon er en betegnelse på utviklingen i det generelle prisnivået på varer og tjenester i samfunnet i en gitt periode. Måleenheten er konsumprisindeksen, som er en viktig variabel i Norges Banks fastsettelse av styringsrenten. Norges Bank styrer pengepolitikken etter et mål om at inflasjonen skal ligge på to prosent over tid.
Tror det vil prege lønnsoppgjøret
– Det mest oppsiktsvekkende er oppgangen i totalinflasjon, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
Hun tror prisstigningen, som hun for øvrig venter at vedvarer, vil være et viktig grunnlag for lønnsforhandlinger til våren.
– Det som skjer på totalinflasjonen vil være et viktig bakteppe for lønnsforhandlingene neste år og jo høyere den er jo mer vil man kunne vente at det kommer krav om betydelige lønnspålegg for å kompensere det. Og jo mer lønnspålegg, jo mer grunnlag har vi for en langvarig stigning i kjerneinflasjonen, sier Haugland, som legger til at det igjen vil tilsi høyere renter.
– De som er opptatt av renteutviklingen bør være opptatt av hva som skjer med lønnsoppgjøret til våren og prisutviklingen i vinter, sier hun.
Inflasjon i USA
I de internasjonale markedene er det imidlertid langt viktigere tall investorene følger med på fredag. Klokken 14:30 legges de amerikanske inflasjonstallene frem. Inflasjonen i USA er blitt fulgt med argusøyne den siste tiden. Høyere inflasjon vil nemlig tale for at renten burde settes opp, noe som igjen normalt vil være negativt for aksjemarkedet isolert sett.
Det skyldes at det vil være mer attraktivt å være investert i rentemarkedet. Det kan føre til at enkelte investorer flytter deler av sin kapital fra aksjer til renter. Når dagens rentenivå og de lange rentene øker, vil det samtidig svekke inntjeningen til bedrifter. Dette påvirker særlig selskaper som ikke tjener penger i dag, men har inntjeningen sin langt frem i tid.
Ifølge Gonsholt Hov er inflasjonen i USA ventet å tikke inn på 6,8 prosent i november.
– Da er vi på høyeste nivå som vi har sett siden 1982, sier Gonsholt Hov.
Han understreker imidlertid at markedet allerede har priset inn en brattere renteøkning enn den sentralbanken tidligere har lagt til grunn.
– De er veldig viktige, sier Haugland i DNB Markets om dagens inflasjonstall fra USA.
Hun sier at prisøkningen i USA er ventet å øke, men at markedet muligens er blitt litt immunt mot nye overraskelser etter at de første inflasjonssjokkene har lagt seg. Men:
– Hvis vi får en kraftig oppsideoverraskelse vil det nok sette en støkk i markedsaktørene, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.