Tirsdag morgen kom Statistisk sentralbyrå med inflasjonstall for desember, og altså de siste for fjoråret.

Fasit ble en årsmessig prisvekst på 5,9 prosent i desember, mot 6,5 prosent i november. Økonomestimater innhentet av Bloomberg tilsa til sammenligning en prisvekst på 6,1 prosent.

På månedsbasis, altså fra november til desember, steg det generelle prisnivået 0,1 prosentpoeng.

Samtidig endte kjerneinflasjonen på 5,8 prosent, mot 5,7 i november. Økonomene ventet på forhånd en uendret kjerneinflasjon fra november, altså 5,7 prosent. Når SSB beregner kjerneinflasjonen justerer de for strømpriser og eventuelle avgiftsendringer.

– Dette er helt i tråd med det bildet Norges Bank har tegnet – og sånn sett ikke noe som endrer analysene i det hele tatt, kommenterer Kjetil Martinsen, sjeføkonom i Swedbank.

I siste utgave av Pengepolitisk rapport, utgitt for en drøy måned siden, anslo sentralbanken selv en hovedinflasjon på 6,0 prosent og en kjerneinflasjon på 5,7 prosent i desember – ikke veldig langt unna fasit.

Kanskje nådd toppen

Dermed ble inflasjonsåret 2022 – som SSB har beregnet bød på en årsvekst i KPI på 5,8 prosent – avsluttet noe roligere. Ved flere anledninger kom inflasjonstallene nemlig inn godt over det som var ventet på forhånd.

I Norge startet inflasjonen å klatre fra nivåer omkring inflasjonsmålet på to prosent våren 2021, før prisveksten løp mer og mer løpsk gjennom 2022.

– Vi har gått gjennom et helt år der inflasjonen til stadighet har overrasket på oppsiden. Nå får vi i stor grad en liten bekreftelse på at inflasjonen kanskje har nådd toppen, sier Martinsen.

Han bemerker at konsumprisveksten i desember var på det laveste siden mai 2022.

– Inflasjonstallene følger litt samme trend som vi har sett i Europa og USA, med at energiprisene kommer ned. Så er spørsmålet hvor lang tid det tar før dette slår ut i andre komponenter, som de på mat og hotell og restauranter.

Langt høyere inflasjon uten strømstøtte

SSB selv trekker frem utviklingen i strømprisene som den viktigste årsaken bak det årsmessige fallet i hovedinflasjonen, mye grunnet at strømstøtten i desember slo inn for alle Norges strømprisområder.

Uten strømstøtte til husholdningene ville hovedinflasjonen endt på 7,1 prosent i desember.

– For det andre ble strømprisene redusert for husholdninger med standard variabelpris-kontrakter, fordi prisene blir justert med etterslep, mens strømstøtten øker også for disse forbrukerne når spotprisen øker. Det førte til at strømprisene gikk ned fra november til desember totalt sett, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.

– Sterkere enn vi hadde trodd

Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, deler Kjetil Martinsens syn på at toppen i totalinflasjonen nok er nådd. Samtidig så meglerhuset for seg en kjerneinflasjon som falt 5,4 prosent, og ble slik sett overrasket over tallene tirsdag.

– Prisveksten på en del komponenter var egentlig sterkere enn vi hadde trodd.

Juletilbud på matvarer dro, slik Haugland trodde, matvarekomponenten en del ned. Til gjengjeld var prisveksten på det meste av komponenter, som møbler og interiørartikler sterkere enn spådd.

– Jeg tror ikke vi har sett toppen i den underliggende inflasjonen. Vårt syn er at toppen i kjerneinflasjonen blir lavere enn for totalinflasjonen, men at det både tar lengre tid før man når toppen og lengre tid å komme ned igjen.

– Viss sannsynlighet

Enda gjenstår det å se hvordan matvareprisene, som det er ventet vil stige markant 1. februar, slår ut i de kommende måneders inflasjonstall. Likeens med husleieprisene, som nå vil bli indeksert etter 2022s høye prisvekst. Dette er likevel noe som er godt kjent.

En inflasjonsmessig x-faktor er samtidig det kommende lønnsoppgjøret – og Martinsen sier dette blir viktig for hva Norges Bank gjør av rentebeslutninger fremover.

– Om arbeidsmarkedet fortsetter å holde seg stramt fremover, og man får et godt lønnsoppgjør som kanskje kan lede til høyere kjerneinflasjon, ligger det en viss sannsynlighet for renteøkning også i juni.

Ingen rentekutt før våren 2024

Norges Bank har selv varslet at renten sannsynligvis blir satt opp igjen i mars. Neste rentebeslutning kommer allerede om en drøy uke, men her er det ventet at sentralbanken ikke rører styringsrenten.

– Etter en periode der man ikke har hatt helt kontroll på prisbildet, var det en viss risiko for at Norges Bank kanskje ville besvart en uventet høy inflasjon i desember med en uannonsert renteøkning i januar. Det er nok helt skrinlagt nå, sier Martinsen.

Samtidig er det ingen automatikk i at Norges Bank slutter å heve renten selv om hovedinflasjonen nå har falt to måneder på rad, bemerker Martinsen.

Norges Bank kom totalt med seks rentehevinger i 2022, den siste i desember. Da ble renten jekket opp med 0,25 prosentpoeng til et nivå på 2,75 prosent, det høyeste siden 2009.

Kjersti Haugland holder en knapp på at det kommer en kvart renteheving i mars, og at styringsrenten topper ut der. Men der blir den også værende en stund, tror hun.

– Vi har en prognose om en forsiktig, gradvis kuttprosess som starter i mars 2024.

Dette er ikke veldig ulikt Norges Banks egen renteprognose.

– Men vi ser på det som langt fra usannsynlig at renten blir holdt på det nivået enda lengre, fortsetter Haugland.

DN retter: I en tidligere versjon stod det skrevet at det generelle prisnivået er tilbake på nivået fra mai 2022. Dette er feil. Det riktige er at konsumprisveksten i desember var tilbake til samme veksttakt som i mai 2022. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.