Ved siden av krig og stigende renter har inflasjon, eller prisvekst, blitt en av de store samtaleemnene så langt i 2022. Som respons på de bratte hoppene de siste månedene, har både Norges Bank og dens utenlandske motparter vært mer eller mindre raske med å sette opp renten.
Prisveksten må ned mot det årlige målet på to prosent, og dermed må også rentene settes opp kraftig og i stor fart, har beskjeden vært. Mandag morgen kom nye tall Norges Bank garantert vil følge nøye med på før sitt neste rentemøte.
Ferske tall fra SSBs konsumprisindeks viser at prisene i september var 6,9 prosent høyere enn for ett år siden. Fra august til september var prisveksten på 1,4 prosent.
Samtidig fortsetter kjerneinflasjonen, altså prisvekst ekskludert avgiftsendringer og energi, å stige. I september var den på 5,3 prosent, det høyeste noensinne siden SSB begynte kjerneinflasjonsmålinger i 2001.
– Dette er veldig høye tall. Prisveksten uten energivarer har økt måned for måned det siste halvåret, og nå øker den ytterligere fra et allerede høyt nivå. Vi må tilbake til juni 1988 for å finne høyere tolvmånedersvekst, sier seksjonssjef Espen Kristiansen.
På forhånd var det ifølge estimater innhentet av TDN Direkt ventet en prisvekst på seks prosent på årlig basis, og en kjerneinflasjon på 4,8 prosent. Norges Bank ventet på sin side en kjerneinflasjon på fem prosent og en totalinflasjon på seks prosent.
I august var prisveksten på 6,5 prosent på årsbasis, og ned 0,2 prosent fra måneden før. Rett nok var prisveksten i juli den høyeste som er registrert i Norge siden 1988.
Øker sjansen for nok en dobbeltheving
Prisveksten ble altså vesentlig høyere enn både det økonomene og Norges Bank hadde ventet på forhånd, og øker sjansen for større rentehevinger fra sentralbanken, slår DNB Markets' seniorøkonom Kyrre Aamdal fast.
– Men det er fortsatt usikkert om renten øker 0,25 eller 0,5 prosentpoeng på neste møte, sa Aamdal til DN mandag morgen.
I en senere oppdatering endrer meglerhuset sine renteforventninger, og tror nå på en ny heving på 0,5 prosentpoeng på møtet i november. DNB Markets ser også for seg ytterligere to enkelthevinger på 0,25 prosentpoeng i desember og januar, og samtidig med en «betydelig risiko» for en dobbeltheving i desember.
– Vi ser en tydelig fare for at Norges Bank har undervurdert inflasjonen også i oktober, skriver Aamdal.
På sist rentemøte antydet Norges Bank renteøkninger på 0,25 prosentpoeng i november og desember, slik at styringsrenten ligger på 2,75 prosent ved utgangen av året. Utover det ble det signalisert ytterligere én økning på 0,25 prosentpoeng i første kvartal neste år, noe som impliserer en rentetopp på tre prosent.
Også Nordea Markets mener mandagens inflasjonstall gir økt risiko for nok en økning på 0,5 prosentpoeng. I en analyse skriver økonom Dane Cekov at meglerhuset tror kjerneinflasjonen skal øke ytterligere i de kommende månedene.
– Selv om vi fortsatt tror at Norges Bank vil øke med 25 basispoeng i november og desember, vil fortsatt høy kjerneinflasjon kunne føre til enda en dobbeltheving før året er omme. Dette kan særlig bli aktuelt dersom arbeidsledigheten forblir stabil på et lavt nivå, skriver Cekov.
Han legger til:
– Uansett er dagens inflasjonstall spikeren i kisten for utsiktene til en helomvending fra Norges Bank. Vi tror på en rentetopp på 3,25 prosent i løpet av neste år.
Uvanlig få varer og tjenester som går ned i pris
I en pressemelding skriver SSB at prisveksten fra september i fjor til september i år kommer som følge av sterkere prisvekst på blant annet matvarer, klær og bøker.
«Matprisene pleier å gå litt ned fra august til september, men i år var de uendret. Det gjør at tolvmånedersveksten i matprisene gikk opp fra 10,1 prosent i august til 11,9 prosent i september. Vi må tilbake til starten av 1980-tallet for å finne tilsvarende prisvekst på mat», skriver SSB.
– De fleste varer og tjenester går opp i pris, og mange av de går i tillegg opp mer enn før. Det er uvanlig få varer og tjenester som går ned i pris og demper prisveksten, sier Espen Kristiansen.
Samtidig steg husleiene, en viktig komponent av konsumprisindeksen, med 2,5 prosent i september, noe som er med på å løfte den samlede økningen i prisene.
Seksjonssjef Kristiansen sier de siste månedene har vist en sterkere oppgang enn vanlig hva angår leiepriser.
– En av grunnene kan være at vi nå har hatt en høy vekst i kpi over lengre tid, og mange husleiekontrakter justeres i henhold til kpi-veksten, sier han.
Samtidig blir det ikke overraskende klart at prisveksten på strøm og drivstoff fortsatt er høy. Fra august til september steg prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 10,5 prosent, og er dermed 16,7 prosent høyere i september i år sammenlignet med i fjor. Prisene på drivstoff og smøremidler er 32,9 prosent høyere i september 2022 enn i september 2021.
Tredje dobbeltheving på rad
Det er nå knappe tre uker siden Norges Bank kom med den tredje, doble rentehevingen på rad, altså 0,5 prosentpoeng.
Styringsrenten i Norge ligger nå på 2,25 prosent, noe som er det høyeste siden 2011. Sentralbanken anslo i den pengepolitiske rapporten i forbindelse med rentebeslutningen en rentetopp på rundt tre prosent innen vinteren neste år, altså en tidligere topp enn anslått før sommeren.
I forkant av avgjørelsen hadde sentralbanksjefen fått kritikk fra flere hold – blant annet fra LO, professor Steinar Holden, SSB-toppene Thomas von Brasch og Pål Sletten – for at sentralbanken har sett seg blind på inflasjonen og har hevet renten for raskt og for mye.
I grove trekk gikk kritikken ut på at Norges Bank har tatt for lite hensyn til målet om stabil produksjon og sysselsetting når den har satt opp renten, men kun sett på den høye inflasjonen.
– Vi ser ikke enøyd på inflasjonen, sa hun på pressekonferansen i etterkant av offentliggjøringen av avgjørelsen.
Norges Bank venter at prisveksten vil være på 4,5 prosent til neste år. I forrige prognose, som ble lagt frem i juni, var anslaget 3,6 prosent. Kjerneinflasjonen ventes å være på 4,8 prosent til neste år, fra 3,3 prosent i forrige anslag.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.