Fredag la SSB frem årets første utgave av rapporten Konjunkturtendensene, med nye anslag for norsk økonomi frem til 2025.
SSB venter nå at Norges Bank hever styringsrenten fire ganger i inneværende år og én gang neste år. Det vil i så fall innebære at renten kommer opp på 1,75 prosent i 2023. De økte rentene bidrar til å dempe aktiviteten på sikt, skriver SSB.
SSB konstaterer at krigen i Ukraina skaper betydelig lavere vekstutsikter for Norges handelspartnere, som også vil legge en demper på norsk økonomi.
– I sum anslår vi at norsk økonomi vil være nær konjunkturnøytral i årene fremover. Det betyr stabil og moderat vekst, og et normalt nivå på arbeidsledigheten, sier SSB-forsker Thomas von Brasch i en pressemelding.
«Helt ekstraordinær»
SSB anslår veksten i konsumprisindeksen (kpi) til 3,3 prosent i 2022, oppjustert fra 2,6 prosent i desember.
– Styrkingen av kronen og strømstøtteordningene som regjeringen har innført reduserer det økte prispresset. Uten strømstøtteordningene ville veksten blitt hele 4,5 prosent, sier von Brasch.
Videre anslås det en kpi-vekst på 1,8 prosent i 2023 og 1,9 prosent i 2024.
Prognosene er laget under en forutsetning om at krigen i Ukraina vil være over i løpet av et par måneder. Hvis krigen vedvarer, vil konsekvensene for norsk økonomi kunne bli verre enn beregningene viser, skriver SSB.
– Usikkerheten om den økonomiske utviklingen i Norge er nå helt ekstraordinær. Vi antar at flaskehalsene internasjonalt er midlertidige, men det er selvfølgelig svært usikkert hvordan krigen i Ukraina utspiller seg videre, og hvor store følger det vil få, sier von Brasch.
SSB anslo i desember en vekst i bnp Fastlands-Norge på 4,1 prosent i 2022. Dette anslaget nedjusteres nå til 3,6 prosent. Arbeidsledighetsraten anslås til 3,5 prosent i 2022.
Økt boligprisvekst
I løpet av årets to første måneder steg de norske bruktboligprisene hele 6,4 prosent, ifølge Eiendom Norges bruktboligstatistikk. Det er den heftigste årsstarten i statistikkens historie, som strekker seg tilbake til 2003.
Men boligprisveksten blir lavere i årene fremover, anslår SSB.
SSB anslår en boligprisvekst på knappe fem prosent i år. Deretter legger SSB til grunn en gradvis avtagende boligprisvekst på årsbasis, på drøye tre prosent i 2023 til i underkant av én prosent i årene 2024 og 2025.
Den historisk høye veksten i januar i år må ses i sammenheng med strengere krav til tilstandsrapporter i avhendingsloven fra årsskiftet og det påfølgende lave utbudet av boliger. Vi legger til grunn at utfordringene med tilstandsrapporter er midlertidige, og at det vil komme flere boliger på markedet utover året, skriver SSB.
På lengre sikt venter SSB at utbudet av boliger øker som følge av at boliginvesteringene ser ut til å ta seg opp.
«Økt tilbud av boliger i kombinasjon med økte renter bidrar til å dempe boligprisveksten, slik at realboligprisene trolig forblir nær uendret i årene fremover.», skriver SSB.
Realboligprisene er prisendringen på boliger fratrukket den generelle prisstigningen.
Den pågående pandemien og krigen i Ukraina fører til økte energipriser og høye materialkostnader.
«Krigen øker også global usikkerhet og skaper internasjonal uro. Dette kan svekke investeringslysten. Mindre økning i rentene som følge av krigen kan imidlertid trekke i motsatt retning.», skriver SSB i rapporten.
«Skriker etter høyere rente»
I desemberutgaven av Konjunkturtendensene anslo SSB at Norges Bank ville heve renten til 0,5 prosent i desember, noe den gjorde. SSB anslo samtidig at det ville komme ytterligere tre rentehevinger i 2022.
I lys av ytterligere prisvekst som følge av Ukraina-krigen, kombinert med et stramt arbeidsmarked, mener også en rekke finansinstitusjoner og deres sjeføkonomer at det nå er en overveiende sannsynlighet for en raskere renteoppgang i 2022 enn de tre hevingene Norges Bank signaliserte i desember.
Både sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken og sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB uttalte tidligere i uken at de tror på fire rentehevinger i år, med den første 24. mars. Ifølge Gonsholt Hov priser markedet nå inn en klar sannsynlighetsovervekt for fem hevinger i år.
Tirsdag skrev Nordea-økonomene Dane Cekov og Kjetil Olsen at økonomien har nådd kokepunktet og nå «skriker etter høyere rente», etter at Norges Bank hadde lagt frem sin rapport Regionalt nettverk. Cekov og Olsen tror på åtte rentehevinger de neste to årene – tre flere enn SSB nå anslår – som vil innebære en styringsrente på 2,5 prosent innen utgangen av 2023.
I USA hevet den amerikanske sentralbanken (Fed) renten med 0,25 prosentpoeng fra nær nullnivåer onsdag, samtidig som den løftet rentebanen kraftig etter den høyeste inflasjonen på 40 år. Torsdag hevet Bank of England renten for tredje rentemøte på rad til 0,75 prosent.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.