Konsumprisindeksen (kpi) økte med 3,4 prosent på årsbasis i august, viser ferske tall fra SSB fredag morgen.
På forhånd var det ifølge estimater innhentet av Bloomberg ventet en konsumprisøkning på 3,2 prosent.
Kjerneinflasjonen (kpi-jae), som er justert for strømpriser og priser på drivstoff, økte med én prosent i samme periode, noe som var under estimatet på 1,1 prosent økning.
Fra juli til august 2021 var kpi uendret, mens kpi-jae falt 0,6 prosent.
Høye strømpriser bidro sterkt til veksten i kpi i august, skriver SSB i en pressemelding. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie bidro mest til oppgangen med en økning på 97,9 prosent sammenlignet med august i fjor.
«Den kraftige oppgangen de siste tolv måneder må ses i sammenheng med det svært lave prisnivået gjennom fjoråret for denne varegruppen, hvor kraftprisene var på sitt laveste nivå i juli 2020», skriver SSB.
Bolig, reiseliv og kultur trekker opp
Prisen på elektrisitet inngår i kategorien «bolig, lys og brensel» som steg mest på årsbasis i august med en økning på 12,2 prosent. Ellers var det høyere priser innen hotell- og restauranttjenester og kultur og fritid som bidro mest til prisveksten med økninger på henholdsvis 3,1 og tre prosent.
Blant kategoriene som trakk ned prisveksten var en nedgang i prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer og alkoholholdige drikkevarer og tobakk som begge falt over to prosent.
«Myndighetenes tiltak for å begrense koronapandemien påvirker fremdeles KPI i en viss grad. Selv om de fleste tjenestene er tilgjengelige, og inngår som normalt i KPI, blir blant annet noen få tjenester knyttet til reiseliv fortsatt særskilt behandlet. I august utgjør disse om lag 1,5 prosent samlet av KPIs vekt», skriver SSB.
Tror på økt inflasjon
Handelsbanken Capital Markets skriver i en oppdatering fredag morgen at det tror på en forsiktig og gradvis oppgang i kjerneinflasjonen denne høsten.
Meglerhuset konstaterer at veksten så vidt var lavere enn ventet, men at tallene er i tråd med Norges Banks prognoser. Sentralbanken har et kjerneinflasjonsmål på to prosent.
– Det vil ta tid å få kjerneinflasjonen opp igjen til målet til Norges Bank. Det er det samtidig tatt godt høyde for i sentralbankens prognoser, og dermed vil de også kunne leve godt med at kjerneinflasjonen for tiden befinner seg langt under målet. Det avgjørende for Norges Bank og rentesettingen fremover, vil heller være utviklingen i realøkonomien, skriver økonom Marius Gonsholt Hov i rapporten.
Gonsholt Hov mener veksten i fastlands-bnp, som i juli endte på 0,4 prosent, samt et fallende arbeidsledighetsnivå, gjør at den norske økonomien er sterkere enn sentralbanken har anslått.
– Det gjør at Norges Bank er godt i rute til å få klemt på plass en renteheving i både september og desember. Men det blir spennende å se om momentumet i gjeninnhentingen holder seg rundt dagens nivåer, eller om det vil svekkes ytterligere med høy Delta-smitte og økt usikkerhet hjemme og ute, skriver økonomen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.