Fredag morgen la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem den andre av de fire årlige Konjunkturtendensene-rapportene, der byrået kommer med sine anslag for norsk økonomi for inneværende år og frem til 2025.
Da SSB la frem den første rapporten i mars var det bare kort tid etter at krigen i Ukraina hadde brutt ut, og byrået var da klare på at den skapte betydelig lavere vekstutsikter for Norges handelspartnere, noe som også ville legge en demper på norsk økonomi.
I fredagens rapport skriver SSB at norsk økonomi er på vei inn i en høykonjunktur, men at inflasjonen samtidig er rekordhøy. Det tilsier en rask renteoppgang fremover, mener byrået, som nå venter en dobbel renteheving i juni.
– Økonomien har hentet seg inn etter pandemien, og vi er på vei inn i en høykonjunktur. Men vi er i en veldig spesiell situasjon, med rekordlav arbeidsledighet og en inflasjon som er på et rekordhøyt nivå. Denne kombinasjonen gjør at renten må opp, innledet SSB-forsker Thomas von Brasch på en pressekonferanse fredag formiddag.
Venter 2,5 prosent
SSB justerer nå også markant opp anslagene både for styringsrenten og for inflasjonen for inneværende og kommende år.
I marsrapporten ble prisveksten anslått til 3,3 prosent i 2022, et anslag som nå blir oppjustert til 4,7 prosent for inneværende år. Ikke før i 2024 venter SSB at inflasjonen skal komme ned under det langsiktige målet på to prosent.
– Jeg tror ikke SSB noen gang har revidert inflasjonsanslag så mye fra én rapport til en annen. Det er ekstraordinært, sa von Brasch på pressekonferansen.
Samtidig blir SSBs forventninger til styringsrenten markant justert opp. Der byrået i mars ventet en styringsrente på 1,75 prosent i 2023, anslås det nå en styringsrente på 2,5 prosent neste år.
SSB tror også det blir reallønnsnedgang i år, ettersom anslaget for inflasjonen er blitt justert opp til 4,7 prosent og årslønnsveksten er ventet å være fire prosent.
«I årene fremover ventes det at reallønnen vil stige. Årslønnsveksten ventes å forbli på rundt fire prosent i 2023 og 2024, noe som vil gi en reallønnsvekst på knappe to prosent som gjennomsnitt over disse to årene», skriver SSB i en pressemelding.
Byrået tror videre på en moderat boligprisvekst i årene fremover, og boligprisvekst på 5,8 prosent i år.
Som følge av en forventet høyere rentebane er prognosene for boligprisutviklingen nedjustert fra og med neste år. Det er lagt til grunn at boligprisveksten på årsbasis vil falle fra 2,6 prosent i 2023 til rundt én prosent i årene 2024 og 2025.
Med dette bildet vil realboligprisene falle i hvert av årene i perioden 2023 til 2025, skriver SSB.
Uansett er det liten tvil om at det vil bli dyrere for de med boliglån de neste årene. SSB legger til grunn at en «vanlig «boliglånsrente på rundt to prosent i fjor vil stige til rundt fire prosent innen 2025, dersom Norges Bank gjennomfører den renteoppgangen som byrået legger til grunn.
Skyhøy inflasjon
Et av årets så langt store samtaleemner har vært den kraftige prisveksten rundt om i verden. Torsdag ettermiddag varslet Den europeiske sentralbanken (ESB) at det skal heve styringsrenten i eurosonen i juli, for første gang siden 2011.
Også i USA har sentralbanken Federal Reserve måttet konstatere en prisvekst som ikke er sett på flere tiår, og som står i sterk kontrast til narrativet om at inflasjonsveksten som startet i fjor skulle være «forbigående».
ESB venter nå at inflasjonen ikke vil komme ned til målet på to prosent før i 2024, og anslo en prisvekst på 6,8 prosent i år.
– Disse anslagene indikerer at inflasjonen vil forbli uønsket høy en stund. Moderering av energikostnader, lettelser i forsyningsavbrudd knyttet til pandemien og normalisering av pengepolitikken forventes imidlertid å føre til en nedgang i inflasjonen, skrev ESB i en melding.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.