Statistisk sentralbyrå (SSB) la fredag morgen frem nye anslag for norsk økonomi. I den ferske rapporten kommer det frem at byrået anslår et fall i boligprisene på 2,5 prosent, både i 2023 og 2024.
– Det har vært en sterk prisvekst i boligmarkedet hittil i år, men vi ser at boligprisene flatet noe ut i sommer. Resten av året tror vi boligprisene vil utvikle seg flatt, før de vil falle markant de neste årene, med et fall på totalt frem prosent de neste to årene, sier administrerende direktør Geir Axelsen på en pressekonferanse fredag morgen.
Ifølge Eiendom Norge har boligprisene steget med hele 9,1 prosent så langt i år. Men med en flat utvikling i boligprisene for de resterende månedene, venter SSB en boligprisvekst på totalt 5,7 prosent i 2022.
– Årsaken er i hovedsak svakere realinntektsvekst som følge av økte priser, lavere sysselsetting og høyere renter, sier Axelsen.
Venter rentekutt i 2023
I kampen mot galopperende inflasjon har flere sentralbanker hevet styringsrentene i et stadig raskere tempo. Norges Bank er ingen unntak, og siden juni har sentralbanken jekket opp styringsrenten med et helt prosentpoeng, fordelt på to rentehevninger.
Prognosen for årsveksten i konsumprisindeksen (kpi) for 2022 er oppjustert til 5,7 prosent, som er ett prosentpoeng mer enn anslaget i juni, og Axelsen peker på de høye strømprisene som en av hovedårsakene. I andre kvartal neste år, venter imidlertid SSB at kraftprisene i Sør-Norge faller, noe som vil bidra til en lavere inflasjon. I 2023 venter derfor SSB en konsumprisvekst på 3,5 prosent.
Samtidig vil trenden med sterk sysselsetting og lav arbeidsledighet snu, ettersom aktiviteten i økonomien dempes. Dette vil føre til en økning i arbeidsledigheten neste år, og i 2025 anslår byrået at aku-ledigheten kommer opp i 4,2 prosent. Det innebærer en oppjustering av arbeidsledigheten i 2025 på nær ett prosentpoeng fra forrige konjunkturrapport.
Som følge av dette venter SSB rentekutt fra Norges Bank allerede i 2023.
– Mot slutten av 2023 vil vi ifølge prognosene være i en situasjon hvor inflasjonen har kommet ned, mens arbeidsledigheten har økt og aktiviteten er lav. Da anslår vi at Norges Bank vil sette ned styringsrenten igjen for å stimulere økonomien, sier Geir Axelsen.
SSB anslår fire rentekutt fra slutten av 2023 og utover i 2024, slik at styringsrenten kommer ned igjen til 1,75 prosent. Det tilsier en boliglånsrente på i overkant av fire prosent i 2023 og 2024, før den blir litt lavere i 2025.
Men før den tid venter SSB at styringsrenten heves med ytterligere ett prosentpoeng innen utgangen av året, til en styringsrente på 2,75 prosent. Renteoppgangen vil ifølge SSBs prognose bli fordelt på en oppgang på 0,5 prosentpoeng i september, deretter 0,25 prosentpoeng ved de to neste rentemøtene.
– Vi legger til grunn at Norges Bank prioriterer å dempe inflasjonen nå, og dermed setter opp renten til tross for svak vekst i økonomien, sier Axelsen.
Lavkonjunktur
I rapporten kaster SSB også et blikk på verdensøkonomien, som står overfor store utfordringer.
Krigen i Ukraina ser ut til å vedvare, og nye nedstengninger, kombinert med gjeldsproblematikk og tørke, hemmer vekstutsiktene i Kina. I tillegg bidrar høye mat- og energipriser til å dempe vekstutsiktene globalt.
Samtidig forsøker vestlige sentralbanker å dempe høy inflasjon gjennom rentehevinger og restriktiv pengepolitikk – noe som har gjort at SSB har nedjustert prognosene også for Norges handelspartnere.
I sommer anslo SSB at norsk økonomi skulle komme inn i en moderat høykonjunktur i løpet av året. Men denne pipen har fått en annen lyd: Situasjonen har forverret seg, og de nye prognosene viser lavkonjunktur de neste årene. Faktisk helt frem til 2025.
– Inflasjonen har steget mye gjennom sommeren, sterkt påvirket av de høye strømprisene. Sammen med økte renter har det svekket kjøpekraften og husholdningenes konsum, som demper aktiviteten i økonomien, sier Axelsen.
I første kvartal krympet norsk økonomi 0,6 prosent, målt gjennom Fastlands-Norges brutto nasjonalprodukt. Det ble så fulgt opp med en vekst på 0,7 prosent i andre kvartal av 2022. For året under ett anslår SSB at bnp for Fastlands-Norge vil øke med totalt 3,2 prosent, før vekstraten faller 1,5 prosent i 2023 og 1,3 i 2025.
– Dette er en nedjustering i vekstanslagene for norsk økonomi på om lag to prosentpoeng for årene 2022 til 2025 samlet. Det innebærer at norsk økonomi vil være i en lavkonjunktur i årene fremover, sier Axelsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.