Etter 12 rentehopp på knappe to år, venter flere økonomer at rentetoppen nå begynner å nærme seg.
Blant dem er økonomene i Statistisk sentralbyrå (SSB), som tror Norges Bank vil heve renten en siste gang om rundt to uker, til 4,25 prosent. Videre venter de at styringsrenten blir liggende uendret frem til godt ut i neste år.
– Vi venter at renten skal videre opp. Rentebelastningen vil bli høy og vi må tilbake til begynnelsen av 1990-tallet for å se tilsvarende. Dette vil legge en demper på den økonomiske aktiviteten, i form av lav konsumvekst og et markant fall i realboligprisene, sier forsker Thomas von Brasch i SSB.
Han ser for seg at husholdningenes rentebelastning, altså hvor stor andel av disponibel inntekt som går med til å betale renter, vil komme opp til en topp på 9,5 prosent. Så høy har ikke rentebelastningen vært siden begynnelsen av 90-tallet, ifølge SSB.
Norske husholdninger har opplevd en prisvekst og en rentebelastning de ikke har gjort på mange år.
– Mye av renteøkningene har vært en varslet utvikling, mange har nok planlagt for det. Men det er klart at det er krevende å håndtere økte renter hvis man har mye gjeld, sier von Brasch.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Hvilepute
Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1Gruppen sier at endringer i hvor lenge rentene kan bli værende høye kan få stor betydning.
– Fra at mange ikke trodde rentene skulle så høyt, og at de uansett ville bli kuttet igjen snart, kan det nå se ut til at rentene både blir høyere – og forblir høye lenge. Kombinasjon av at forventningene endres, og at boligprisene begynner å falle kan skape et større stemningsskifte. Troen på snarlig rentekutt var nok en hvilepute for husholdningene, sier Holvik.
At husholdningene har klart å holde forbruket oppe, selv med økte kostnader, mener hun skyldes at flere fortsatt har oppsparte midler fra koronatiden.
– Mange sparte mye i perioden med lavere rente, og flere har fått verdiøkning både boligen og på aksjer. Inntrykket mitt er at mange har brukt opp sparingen, men det er usikkerhet om fremtiden som gjør at folk roer ned forbruket sitt, sier Holvik.
Hun peker på at det er mye psykologi inn i bilde, og at usikkerheten rundt prisfall i boligmarkedet og fortsatt økende prisvekst kan føre til en større brems fremover.
– Norges Bank bør være forsiktig. De ønsker å dempe aktiviteten og det har vært riktig. Men renten bør bare settes opp så mye at det ikke skaper unødvendig problemer, legger hun til, de bør enten stoppe eller ta seg en god pause etter september.
To store kostnadssjokk
Sjeføkonom Kjetil Martinsen i Swedbank venter en høyere rentetopp enn flere økonomer. Han tror Norges Bank vil heve renten to ganger til i løpet av året, som vil gi en styringsrente på 4,5 prosent.
– Husholdningene har i sum blitt truffet av to store kostnadssjokk. Rentene er én ting, men en enda større kostnad har vært inflasjonsøkningen, sier Martinsen, og viser til den høye veksten i konsumpriser de siste par årene.
Selv om husholdningene har opplevd økte kostnader, er det i stor grad kompensert med en høy oppgang i lønnsvekst, ifølge Martinsen. Likevel merkes det at husholdningene er mer forsiktige med å ta opp lån, SSB-tall viste at gjeldsveksten holdt seg stabil på 3,7 prosent i juli, som er det laveste nivået siden 1995.
– Renteøkningene gjør det mindre attraktiv å ta opp mye lån. Det er et signal for min del at rentene allerede virker, begrenser opptaket av ny kreditt, sier Martinsen.
– Kontinuerlig overrasket
For ett år siden anslo SSB at rentetoppen ville ligge på 2,75 prosent – og at det allerede mot slutten av 2023 ville komme rentekutt. Ett år senere venter byrået at rentetoppen vil bli på 4,25 prosent.
– Vi har gjennom det siste året blitt kontinuerlig overrasket over nye forstyrrelser, som har trukket oss i en retning. Gjennom 2023 har kronekursen svekket seg og bidratt til at inflasjonspresset er blitt høyere og høyere, og gitt behov for en høyere og høyere rentetopp, sier von Brasch.
– Hvordan ser høsten ut for folk flest?
– Det er et sammensatt bilde i økonomien. På den ene siden er det er mange som er i jobb. Arbeidsledigheten er lav og det er bra for Ola Nordmann, men har man mye gjeld vil man merke rentebelastningen, sier von Brasch.
*(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.