Konsumprisindeksen (kpi) økte med 3,3 prosent på årsbasis i februar, viser tall publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag morgen. Konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (kpi-jae) steg 2,7 prosent på årsbasis i februar. Årsveksten i kpi-jae er dermed uendret fra januar.

Kpi-jae er et mål for den underliggende prisveksten, gjerne omtalt som kjerneinflasjonen.

På forhånd var det ventet at kjerneinflasjonen skulle være på 2,8 prosent på årsbasis, ifølge estimater TDN Direkt har hentet inn fra syv meglerhus. Norges Banks anslo i desember en kjerneinflasjon på 2,9 prosent i februar.

Tror ikke inflasjonen blir viktig for rentemøtet

I januar var kjerneinflasjonen på 2,7 prosent på årsbasis, mens kpi steg 2,5 prosent.

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets viser til at kjerneinflasjonen var høyere enn Norges Bank ventet i januar, men lavere enn den har anslått i februar.

Hun tror likevel ikke at inflasjonen er like viktig for sentralbanken nå under pandemien, som under vanlige omstendigheter.

– Vi tror derfor ikke inflasjonen vil påvirke sentralbankens vurdering av renteutsiktene neste uke, skriver Due-Andresen i en rapport etter at inflasjonstallene ble publisert.

Økning i mat- og strømpriser

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer var den største bidragsyteren til oppgangen i kpi, skriver SSB. I tillegg bidro strømprisene til prisstigningen. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie steg 3,8 i februar. De siste tolv månedene har strømprisene steget med 41,2 prosent, ifølge SSB.

Prisene på møbler og annet interiør steg også betydelig i februar. Prisene på møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler økte 5,4 prosent i februar. SSB viser til at oppgangen kommer etter en sesongmessig salgsperiode i januar.

Bøker og boligtekstiler bidro imidlertid til å dempe oppgangen i kpi i februar.

Tror kronestyrkelse vil bidra til lavere inflasjon

Fremover tror Due-Andresen i Handelsbanken at styrkingen av kronen vil trekke inflasjonen noe ned. Da pandemien brøt ut i fjor ble kronen kraftig svekket, og svekkelsen har bidro til økt inflasjon. En svekkelse av kronen innebærer at importerte varer blir dyrere. Importerte varer utgjør om lag en tredjedel av konsumprisindeksen, og en økning i importerte priser fører dermed til økt prisvekst.

Kronen har styrket seg betydelig mot flere valutaer den siste tiden. Målt ved importveid kursindeks (I-44), som måler kronen mot 44 av Norges viktigste handelspartnere, er kronen på sitt sterkeste nivå på over ett år. Mot euro er kronen også på sitt sterkeste nivå på mer enn ett år. Onsdag morgen handles en euro til 10,09 kroner.

– Ledig kapasitet i arbeidsmarkedet og beskjeden lønnsvekst vil trolig også bidra til å holde inflasjonen lav det nærmeste året, skriver Due-Andresen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.