Årslønnsveksten både for i år og neste år anslås til 2 prosent i en ny rapport om konjunkturtendensene for norsk økonomi, som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram fredag.

Det er både over resultatet i frontfaget tidligere i høst på 1,7 prosent og anslagene i revidert nasjonalbudsjett i mai på 1,5 prosent.

– Årsaken er at koronakrisen har rammet skjevt. Det er først og fremst de med lav lønn som har blitt permittert. Det er med på å trekke lønnsveksten opp, sier SSB-forsker Thomas von Brasch til NTB.

– Dette fenomenet kan være en av flere effekter av koronapandemien på årslønn, sier Brasch.

Økt lønnsvekst i 2. kvartal

SSB beskriver denne «sammensetningseffekten» nærmere i konjunkturrapporten for tredje kvartal.

«Hvis det for eksempel er slik at lønnstakere i lavlønnsyrker i større grad blir permittert enn andre lønnstakere, vil den nye populasjonen av sysselsatte ha høyere gjennomsnittlig årslønn enn tidligere», heter det.

Det vil gjøre at gjennomsnittlig årslønn i 2020 kan endres relativt til 2019, selv om den gjennomsnittlige fulltidslønnen i næringen eller yrket holdes konstant.

SSB mener lønnsstatistikken for 2. kvartal tyder på at nettopp dette har skjedd.

Tallene viser at gjennomsnittlig månedslønn i 2. kvartal i år – midt under koronakrisen – var 0,7 prosent høyere enn foregående kvartal og 4,2 prosent høyere enn samme kvartal i fjor. Samtidig har den største prosentvise nedgangen i antall jobber funnet sted i næringer der lønnen ligger under gjennomsnittet.

Tydelig effekt i hotell- og restaurantbransjen

Særlig økte lønnsnivået i 2. kvartal i overnattings- og serveringsnæringen, som har vært hardt rammet av pandemien. Det tyder på at de som først og fremst ble permitterte i denne bransjen, var de lavtlønte.

Statistikken viser også at den største økningen helt ledige i næringen fant sted i lavlønnsgruppen hovmestere, servitører og hjelpepersonell. Her var andelen helt ledige på 32,8 prosent i 2. kvartal.

Gjennomsnittlig avtalt månedslønn i denne yrkesgruppen var i 2. kvartal 28.979 kroner, mens snittet for næringen i sin helhet var 43.390 kroner.

Det tyer på at sammensetningseffekten bidrar til å trekke opp gjennomsnittlig lønnsvekst i denne bransjen fordi andelen lavtlønte i næringen ble redusert mer enn de ansatte med et høyere lønnsnivå, ifølge SSB-rapporten.

Veksten vil synke fra 2022

Hvor mye sammensetningseffekten både innad og mellom næringer vil slå ut på veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2019 til 2020, avhenger blant annet av hvor langvarige permitteringene blir fremover.

– Antall permitterte registrert hos Nav går nå ned. Dette kan dempe omfanget av denne effekten, sier Brasch.

I takt med at flere lavlønnsgrupper vil komme tilbake til arbeidslivet, vil gjennomsnittlig årslønnsvekst synke igjen. Men ifølge SSBs anslag vil dagens høye anslag gjelde både i år og neste år.

(©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.