Kronen har svekket seg kraftig siden 2016, og forskerne i Statistisk sentralbyrås (SSB) tror den vil holde seg på rekordlave nivåer.
Teoriene SSB vanligvis bruker, kan imidlertid ikke forklare kronesvekkelsen. Nå vil forskerne dra i gang et nytt prosjekt for å se om det er mulig å forklare svingningene i kronen den siste tiden.
SSB-forsker Roger Hammersland har tre arbeidshypoteser:
1. Flukt til trygge havner
– Usikkerhet rundt hvordan verdensøkonomien skal utvikle seg kan påvirke investeringer. Når usikkerheten er stor, vil man ofte se en flukt fra utrygge til trygge havner, sier Hammersland.
Utover generell geopolitisk risiko, peker han særlig på handelskrigen mellom USA og Kina og USAs trusler om toll på europeiske varer. I sin konjunkturrapport trekker SSB blant annet frem hvordan tysk bilindustri kan rammes.
– Den norske kronen regnes som en usikker investering, fordi Norge er en liten økonomi med relativt lite likvide finans- og valutamarkeder. Når det er usikkerhet ute i verden, vil det bli mindre attraktivt å investere i risikoutsatte og lite likvide valutaer, sier han, og peker på dollar, yen og sveitserfranc som tryggere valutaer.
– I mer ekstreme tilfeller ser vi også at flere investerer i gull, sier han.
2. Det grønne skiftet
Utsikter til at oljeproduksjonen skal trappes ned kan også skremme investorene.
– Valutamarkedet er veldig fremoverskuende, så selv om nedtrapping av olje ligger langt frem i tid, kan dette være noe investorene har begynt å ta innover seg allerede nå, sier Hammersland.
Han påpeker at den norske kronen til en viss grad kan sies å prises som en oljeaksje, ettersom norsk økonomi i stor grad er avhengig av olje.
Dette har også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets merket seg:
– De fleste kronekursmodeller bruker oljeprisen for å kalkulere kursutviklingen, og de har bommet stygt det siste året. Men legger vi inn oljeaksjer i modellene i stedet for oljeprisen, forklarer vi det aller meste av nedgangen i kronekursen, sa Andreassen tidligere i høst.
3. Negative renter i Europa
Flere land har nå negative renter, der landets banker må betale for å sette penger i sentralbanken. Dette gjelder både Den europeiske sentralbanken (ECB) og sentralbankene i Sverige, Danmark og Sveits.
Hammersland påpeker at det er en økende aksept for at negative renter er den «nye normalen». Over 30 prosent av verdens statsobligasjoner har i dag negativ løpende avkastning.
– Dette kan påvirke kronekursen, uten at vi vet helt hvorfor og i hvilken grad. Det kan være at forhold relatert til det å verdsette og investere i langsiktige utenlandske kontantstrømmer når avkastningen er forventet å være lav eller negativ over tid – enten det er snakk om statsobligasjoner, eiendommer eller aksjer – kan ha gjort det mer interessant for utenlandske investorer å investere i for eksempel Sveits og Tyskland enn i Norge, sier SSB-forskeren.
Men i Sverige har ikke effekten vært den samme.
– Det er en gåte hvorfor dette ikke også skulle gjelde Sverige. Det vil være interessant å se nærmere på om driverne bak utviklingen i kronekursen kan tenkes å skyldes underliggende forhold som vi deler med andre land som har opplevd lignende utvikling i sine nasjonale valutaer, sier Hammersland.
Usikre prognoser
Mulige drivere for bevegelser i valuta er mange og vanskelige å beregne. Førsteamanuensis Espen Henriksen ved institutt for finans ved Handelshøyskolen BI har stilt seg kritisk til valutaprognoser, både fra SSB og sjefsøkonomer i norske banker.
I en artikkel i BI Business Review skrev han i høst at å forsøke og spå valutakursutvikling strider mot robuste teoretiske innsikter og grunnleggende logikk i internasjonale finansielle markeder.
I starten av 2019 spurte Finansavisen et knippe av økonomer fra profilerte norske banker om hvordan kronekursen kom til å utvikle seg i 2019. Samtlige spådde at kronen kom til å styrke seg kraftig.
«I beste fall er slike gjetninger meningsløst spaltefyll og unødvendig støy. I verste fall fører det til at folk taper penger og arbeidsplasser settes i fare», skrev Henriksen i en artikkelen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.