–Vi synes det er litt friskt. Vi har litt lavere prognoser, og sånn sett tror vi de er for optimistiske, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets.
I forslaget til statsbudsjettet for 2019, som finansminister Siv Jensen presenterte mandag morgen, anslår regjeringen at veksten i norsk fastlandsøkonomi blir på 2,7 prosent i 2019.
Ingen, hverken Norges Bank, SSB eller noen av de største meglerhusene har så optimistiske spådommer.
«De burde strammet inne mer»
Norge er i den særegne situasjonen at når regjeringen bruker mer penger enn de får inn, så kan den hente penger fra Oljefondet for å dekke underskuddet.
Til neste år foreslår regjeringen å hente ut 231,2 milliarder kroner fra Oljefondet. Det tilsvarer 2,7 prosent av Oljefondet. Budsjettet karakteriseres av de fleste økonomer som «nøytralt».
Kari Due-Andresen i Handelsbanken mener budsjettforslaget er nøytralt, i den forstand at det ikke bidrar til hverken mer eller mindre vekst i norsk økonomi.
– Bruken av oljepenger var omtrent som ventet, sier Due-Andresen.
Hun ble derimot altså overrasket over hvor optimistiske Siv Jensen og resten av Finansdepartementet er på vegne av Norge.
Sjeføkonomen har forståelse for utfordringene som politikerne står overfor. I mange år kunne regjeringen øke oljepengebruken med 20 til 30 milliarder årlig, men de siste årene har økningen gått ned. I fjor foreslo regjeringen en økning på seks milliarder, mens de legger opp til en økning på 10,5 milliarder for neste år målt i løpende priser.
– Samtidig er vi så heldige at norsk økonomi går veldig bra, så det er ikke så vanskelig å være politiker. Men når de ser for seg så god vekst i økonomien, så burde de strammet inn enda mer, sier Due-Andresen.
Gledelig om regjeringen får rett
Hun får støtte av Øystein Dørum, som er sjeføkonom i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
– Det er bra at regjeringen legger opp til en nøytral budsjettimpuls. Samtidig overstiger veksten i økonomien, både i år neste år, det den tror er trendveksten i økonomien. Da kunne regjeringen lagt seg enda mer bakpå i bruken av oljepenger, sier Dørum, som begrunner dette med innstramningsbehov frem i tid.
NHO har selv et anslag på en økonomisk vekst på 2,1 prosent i 2019, et godt stykke under anslaget til regjeringen.
– Får regjeringen rett i anslagene sine, er det gledelig.
Dørum peker på at norske husholdninger har all grunn til å være optimistiske med de nye anslagene som bakteppe.
– Slår dette til, skal husholdningene som helhet antagelig være godt fornøyde, sier han.
Av konkrete tiltak i budsjettet, trekker Dørum frem kuttet i selskapsskatten som riktig og viktig. Denne kuttes fra 23 prosent i år, til 22 prosent neste år.
Gjelder å holde igjen
Ved å legge opp til en sterk økonomisk vekst i 2019, øker regjeringen sjansene for å ha undervurdert budsjettunderskuddet, mener Hilde C. Bjørnland, som er professor ved Handelshøyskolen BI. Likevel er hun fornøyd med budsjettforslaget.
– Selvfølgelig kunne man strammet inn enda mer når det er gode tider, men det blir litt flisespikkeri. Dette er et nøytralt budsjett, sier Bjørnland.
Hun viser til at det i år har gått enda bedre med norsk økonomi enn det regjeringen hadde trodd. Derfor trengte de til syvende og sist ikke å bruke så mye oljepenger som først planlagt.
Nå tror Bjørnland at det er en mulighet for at det går motsatt vei i 2019. I så fall kan regjeringen ende opp med å måtte bruke mer oljepenger enn planlagt.
– Vi kan risikere at veksten i norsk økonomi 2019 ikke blir like høy som regjeringen har regnet med. Da gjelder det at regjeringen holder igjen så ikke budsjettunderskuddet øker ytterligere, sier Bjørnland.
«Blåser opp boligprisene»
LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier at «dimensjoneringen av statsbudsjettet er fornuftig ut ifra dagens økonomiske situasjon», og at prognosene for norsk økonomi er på det jevne.
– Bak oppgangskonjunkturen er riktignok ikke alt som det skal være. Bortsett fra investeringer i bolig og olje, er det veldig svake næringslivsinvesteringer. Det vi trenger er nye næringer som kan overta for oljevirksomheten over tid, sier Bjørnstad.
Ifølge LO-økonomen er det grunn til å stille spørsmål ved om den politikken regjeringen fører har den effekten den sier den har.
– Investeringene går i eiendom, boligprisene blåses opp og gjeldsgraden i husholdningene er rekordhøy nå som vi opplever en renteoppgang. Arbeidsplassene kommer ikke der vi trenger dem mest, nemlig i ny og høyproduktiv næringsvirksomhet.
– Hvordan er dette budsjettet med på å blåse opp boligprisene?
– En ting er at de kutter i kommunenes mulighet for eiendomsskatt. Men de gir også skattelette som ikke havner i næringsinvesteringer, men i passiv kapital gjennom bolig, eiendom og verdipapirmarkeder.
Bjørnstad understreker at det politiske i årets budsjett «ligger i detaljene».
– Overordnet sett har dette budsjettet hverken store overraskelser eller visjoner, sier han.
– Jeg vil tro at det å kutte selskapsskatten fra 23 til 22 prosent, samt øke aksjeverdien i formuesskatten, er de mest betente politiske forslagene. Ellers vil spillet stå om KrF kan støtte dette budsjettet eller ikke, sier Bjørnstad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
