Statsminister Erna Solberg har styrt Norge i åtte år, senest gjennom en global helsekrise og økonomisk ruskevær med omfattende støtteordninger for norsk næringsliv. Senere i uken overlater hun statsministerposten til Jonas Gahr Støre, men før hun gjør det, legger Solberg og hennes avtroppende finansminister Jan Tore Sanner frem regjeringens statsbudsjett for 2022.

I det ferske budsjettet, som legges frem tirsdag, har regjeringen besluttet å bruke mindre oljepengekroner neste år. Bruken av oljepenger i 2022 er anslått til 322,4 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 2,6 prosent av oljefondet ved inngangen til året, ned fra 3,6 prosent i år.

I det reviderte budsjettet for 2021 ble det lagt opp til bruk av 402,6 milliarder oljepengekroner i år.

Selv om store deler av næringslivet forventer høy vekst fremover, fremhever Finansdepartementet at flere næringer fremdeles sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Veksten i fastlands-BNP i 2022 anslås til 3,8 prosent, som er noe lavere enn tidligere anslått oppgang på 3,9 prosent i år. Den registrerte ledigheten anslås å gå ned fra 3,2 prosent i 2021 til 2,4 prosent i 2022.

– Mye går bra i norsk økonomi. Det betyr at vi kan ta ned oljepengebruken, noe vi gjør i 2022. Det er godt å kunne overlevere en økonomi i bedre stand enn den vi overtok, sa Sanner da han møtte pressen på morgenen.

Statsbudsjettet i sin helhet legges frem klokken 10:00. De viktigste nøkkeltallene publiseres allerede nå klokken 08:00:

Budsjettforslaget som legges frem tirsdag vil bli endret gjennom en tilleggsproposisjon av den påtroppende regjeringen, som i løpet av november vil forsøke å få støtte til denne i Stortinget.

– Strammere budsjett enn ventet

– Dette er et budsjett som er strammere enn vi trodde på forhånd. Oljepengebruken legges på et lavere nivå enn det jeg hadde trodd. Vi trodde på rundt tre prosent av SPU, men regjeringen legger altså til grunn 2,6 prosent. Det er en tydelig føring for 2022 og for den nye regjeringen om at vi nå skal tilbake til et mer bærekraftig nivå i pengebruken, sier DNB Markets' sjeføkonom Kjersti Haugland.

Hun mener budsjettimpulsen måtte signalisere kraftig innstramming, som det også gjorde i fjor.

– Det er en naturlig konsekvens av ekstraordinære tiltak som utfases. Det er ikke et signal om nedkjøling av økonomien, men et resultat av eksepsjonell høy pengebruk.

Kjersti Haugland.
Kjersti Haugland. (Foto: Fredrik Solstad)

Mens usikkerheten var stor da Norge og verden stengte ned for et drøyt halvannet år siden, er usikkerheten langt mindre nå. Norsk økonomi har hentet seg helt inn igjen, om man legger SSBs statistikk for brutto nasjonalprodukt til grunn.

De forteller at norsk økonomi i juli var tilbake på nivåene den var før koronaalarmen gikk i fjor. Samtidig har arbeidsledigheten fortsatt å falle jevnt og trutt gjennom året. Summen av lyspunkter fikk Norges Bank til å sette opp renten fra rekordlave null prosent forrige måned og sentralbanksjef Øystein Olsen har sagt at renten sannsynligvis blir satt videre opp i desember.

– Det er tydelig mer nøktern pengebruk, innenfor norske rammer. Det signaliserer at regjeringen synes det er på tide med mer bærekraftig pengebruk, for det vil være store behov over budsjettet i årene som kommer. Da er det ingen tid å miste med å starte tilpasningen.

Følger med på oljepengebruk

Oljepengebruken, eller det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet, som det omtales som i statsbudsjettet, varierer ofte en del i størrelse avhengig av verdien på Oljefondet. Derfor ser økonomene ofte på det som kalles budsjettimpuls.

Den beregnes ved å se på hvor mye overføringene fra Oljefondet endres fra ett år til det neste sett i forhold til størrelsen på økonomien. Den viser om budsjettpolitikken bidrar til høyere eller lavere aktivitet i økonomien.

Også Haugland ville vanligvis vært veldig opptatt av budsjettimpulsen, men ikke nå.

– Nå blir det litt rart fordi man går fra en ekstraordinær pengebruk til normalt pengebruk, sier Haugland, som nå følger mest med på oljepengebruken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.