Mandag morgen legger Støre-regjeringen frem sin tilleggsproposisjon til det norske nasjonalbudsjettet. I sin tilleggsproposisjonen har den nye regjeringen mulighet til å endre på statsbudsjettet for 2022, altså det budsjettet som ble lagt frem av den forrige regjeringen. Handlingsrommet er imidlertid begrenset.
Mens finansminister Trygve Slagsvold Vedum først legger detaljene frem klokken 12:00, slipper regjeringen allerede klokken 08:00 en pressemelding med de viktigste nøkkeltallene.
Der fremkommer et at Støre-regjeringen anslår oljepengebruken til å ligge på 322,4 milliarder kroner. Det er nøyaktig det samme som den forrige regjeringen la opp til.
– Nok å ta av
Flere budsjettlekkasjer viser at regjeringen har planer om å øke bevilgninger på flere områder. Altså samtidig som oljepengebruken holdes på samme nivå.
– For å dekke inn de pengene som de har varslet mer av, må de enten kutte i andre utgifter eller øke skattene. Det virker ikke som de har en plan om å øke skattene samlet sett. Da er det kanskje mest nærliggende å tenke seg at de har tatt det på utgiftssiden, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.
– Det er ingen tvil om at det er veldig mange utgiftsposter i budsjettet, så det er nok å ta av, sier hun.
Ifølge Haugland var det i aller høyeste grad ventet at den rødgrønne regjeringen ville holde seg innenfor rammene som var satt av den forrige regjeringen. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets er enig.
– De holder seg til samme oljepengebruk og det ville vært oppsiktsvekkende hvis de ikke hadde gjort det. Det er sånn det måtte være, sier han.
Andreassen mener det blir spennende å se hvor mye regjeringen endrer og omprioriterer når detaljene legges frem klokken 12:00.
– Om de for eksempel skaffer seg noen «billige penger», ved økte utbytter fra Statkraft som har tjent veldig mye på høye strømpriser. Så vil det bli noe økt skatt ved økt formuesskatt og økt inntektsskatt på høy inntekt. Men makromessig er det ikke mye som endrer seg, sier han.
Må forhandle med SV
Trygve Slagsvold Vedum og resten av regjeringsapparatet holder seg til de samme økonomiske hovedstørrelsene som sin forgjenger Jan Tore Sanner og den tidligere borgerlige regjeringen.
- Oljepengebruken er anslått til 322,4 milliarder kroner.
- Det tilsvarer 2,6 prosent av Oljefondet ved inngangen til året, ned fra 3,6 prosent i år.
- Brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge anslås til 3,8 prosent.
- Sysselsettingen anslås til 1,4 prosent.
- Arbeidsledighetsraten anslås til 2,4 prosent.
- Budsjettimpulsen er anslått til minus 2,6 prosent, men dette ellers viktige nøkkeltallet har i liten grad vært prioritert av økonomene denne gangen, da det i stor grad blir påvirket av pandemiåret.
Finansminister Vedum var ute av huset litt over klokken syv mandag morgen. Til de oppmøtte journalistene sa han at det er et godt statsbudsjett.
– Folk skal se at vi ser hverdagen deres, sa han, ifølge NTB.
De neste ukene må regjeringspartiene Ap og Sp forhandle med SV for å få flertall for sitt budsjett.
1,1 mrd. ekstra til klimatiltak
Som sedvanlig er det allerede lekket en del fra det nye budsjettet. Blant annet vil Støre-regjeringen legge opp til at Husbanken får to milliarder kroner mer til startlån for nye boligkjøpere, ifølge NTB. Lånerammen blir totalt 21 milliarder kroner.
Ifølge VG vil Støre sette av 1,1 milliarder kroner ekstra til klimatiltak. Blant annet økes bevilgningene til Enova med 300 millioner kroner, hvorav 100 millioner er satt av til ladestasjoner for elbil, og fornybar energi med 400 millioner kroner, som går over bistandsbudsjettet.
Ifølge NRK vil kommunene få 2,5 milliarder kroner ekstra i frie inntekter. Det inkluderer 1,2 milliarder kroner som settes av som tilskudd ut fra hvor mange skoler de har.
Ifølge VG vil regjeringen bruke nær én milliard på å senke fergeprisene. Planen er at alle fergeprisene skal reduseres med 30 prosent fra nyttår sammenlignet med prisene fra året før.
Mandag morgen skriver NRK at regjeringen vil kutte elavgiften med cirka 48 prosent i vintermånedene fra januar til mars. Resten av året vil den kuttes med cirka ni prosent. Grepet vil koste regjeringen 2,9 milliarder kroner i form av mindre avgiftsinntekter fra strøm neste år om man sammenligner med inntektene fra i år.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.