– Vi legger frem et budsjett som omfordeler kraftig, og som satser på hele Norge. De som har sterkest rygg, må bidra litt mer, samtidig som vanlige folk med vanlige inntekter, får skattelette, var budskapet fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum torsdag morgen.

Sysselsettingen i Norge har steget kraftig det siste året, samtidig som at arbeidsledigheten er på sitt laveste på over ti år. Prisveksten er den høyeste siden 1980-tallet.

«Derfor er det nødvendig med et strammere budsjett, der oljepengebruken tas ned», skrev regjeringen.

De lærde strides imidlertid om budsjettet er så stramt som regjeringen sier det er.

– Jeg synes det er overraskende. Regjeringen har gått hardt ut og sagt at dette er et stramt budsjett. Det er det ikke. Det er et nøytralt budsjett, sier økonomiprofessor Hilde Bjørnland ved Handelshøyskolen BI.

Burde stramme inn mer

Regjeringen ser for seg å bruke 316,8 oljemilliarder neste år, en nedgang på vel 18 milliarder kroner fra året før. Det tilsvarer 2,5 prosent av Oljefondet ved inngangen av året, og er dermed under handlingsregelen på tre prosent.

Det går videre frem at budsjettforslagets innvirkning på norsk økonomi, ifølge modeller som Finansdepartementet legger til grunn, anslås å ha en nøytral eller svak positiv innvirkning på norsk økonomi neste år. Den tradisjonelle budsjettimpulsen viser på sin side en negativ påvirkning på 0,6 prosent.

Budsjettimpulsen sier noe om hvorvidt oljepengebruken stimulerer økonomien eller ikke.

– Jeg synes nok det er oversolgt at det er et stramt budsjett. Det er nedjustering fra i fjor, men oljepengebruken som andel av bnp er fortsatt langt over førpandeminivåene. De dekker inn en del av utgiftsveksten med skatteskjerpelser, men med et såpass optimistisk anslag for norsk økonomi burde de stramme inn enda mer, sier Bjørnland.

Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo mener beregningene regjeringen har gjort virker som fornuftige beskrivelser av effekten budsjettet vil ha på norsk bnp, men konstaterer også at det legges til grunn en nøytral eller svak positiv innvirkning på økonomien.

– Så kommer det an på hva man vurderer som stramt. Ser man budsjettet i lys av Finansdepartementets prognoser, med en økonomi i høykonjunktur, så vil man vel neppe kalle det stramt. Men oljepengebruken reduseres og det gjennomføres betydelige innstramninger, særlig i form av økte skatter, men også tiltak på utgiftssiden som å utsette vei- og jernbaneprosjekter. I en situasjon med svært høye inntekter til det offentlige, kan det vurderes som stramt, sier Holden.

Stort sprik i anslagene

Samtidig ble det klart at regjeringen er langt mer optimistisk i sitt syn på utviklingen i norsk økonomi fremover, sammenlignet med både SSB og Norges Bank.

Der byrået ser for seg en bnp-vekst på 1,5 prosent neste år, og Norges Bank anslår et fall på 0,3 prosent, anslår regjeringen en vekst for Fastlands-Norge på 1,7 prosent neste år.

Regjeringen venter videre at prisveksten neste år vil være på 2,8 prosent, mot SSBs anslag på 3,5 prosent og Norges Banks anslag på 4,5 prosent.

Det mener både Bjørnland og Holden er vel optimistisk.

– Regjeringens inflasjonsanslag er lavere enn både Norges Banks og SSB, og de har et generelt mer optimistisk bilde for norsk økonomi. Etter min vurdering er det for optimistisk, slik verden ser ut nå. Da tenker jeg på den økonomiske utviklingen målt ved bnp, inflasjon og ledighet, sier Bjørnland.

Holden istemmer:

– Anslagene ser i hvert fall optimistiske ut, mer optimistiske enn Norges Bank og SSB. Finansdepartementet antar også at inflasjonen faller raskere enn Norges Bank og SSB, og at lønnsveksten er noe lavere, så det er ikke klart om Finansdepartementets prognoser ville gitt høyere styringsrente enn det Norges Bank anslår.

Regjeringen påpeker selv at inflasjonsanslagene i forslaget er utarbeidet før de høye inflasjonstallene for august ble offentliggjort, noe som indikerer at prisveksten kan bli høyere enn lagt til grunn. Det understrekes at usikkerheten i det videre økonomiske forløpet er uvanlig stort.

Bjørnland påpeker at de høye råvareprisene, krigen i Ukraina og handelsutfordringer etter pandemien har medført høy global inflasjon og utsikter til resesjon i flere europeiske land og i verden ellers.

Det vil påvirke norsk økonomi, sier professoren.

– Det man bekymrer seg for nå er primært at det legger press på økonomien og inflasjonen, som kan presse Norges Bank til å sette opp renten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.