Klokken 10.00 kom regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2023 i sin helhet, etter at noen nøkkeltall ble offentliggjort klokken 08.00.
Allerede torsdag morgen ble det klart at regjeringen legger opp til å bruke 316,8 milliarder kroner oljekroner i 2023, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det er en nedgang på 18,3 milliarder kroner i år.
– Vi legger frem et budsjett som omfordeler kraftig, og som satser på hele Norge. De som har sterkest rygg, må bidra litt mer, samtidig som vanlige folk med vanlige inntekter, får skattelette. Vi styrker nasjonal beredskap og verner om viktige velferdstjenester som skole, eldreomsorg og helse i hele Norge, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).
Dette er noen av punktene i statsbudsjettet:
- Lettelser i inntektsskatten til de med inntekt under 750.000 kroner. En familie med to lønnsinntekter på 550.000 kroner vil med regjeringens forslag betale om lag 7.800 kroner mindre skatt i 2023 enn med 2021-reglene. Det er da lagt til grunn at lønn er eneste inntekt, og at de bare har standard fradrag, det vil si personfradrag og minstefradrag.
- 44,7 milliarder kroner til videreføring av strømstøtte til husholdninger og borettslag ut 2023. Eksempelvis kan støtten ved et forbruk på 22.000 kWh på Østlandet anslås til om lag 33.000 kroner i 2023.
- Redusert drivstoffavgift. Grunnavgiften på mineralolje foreslås redusert fra 1,76 kroner per liter i 2022 til 0,36 kroner per liter i 2023. Samlet sett gir dette en total reduksjon i avgifter på drivstoff mv. på om lag 1,1 milliarder kroner i 2023.
- Å øke forsvarsbudsjettet med 6,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2022. Forslaget innebærer at regjeringen øker ambisjonene utover langtidsplanen for Forsvaret. Om lag 420 mill. kroner til å videreføre tiltak for økt sivil beredskap.
- En ekstra prisjustering av studiestøtten. Dette utgjør 1.500 kroner mer i studiestøtte i skoleåret 2023-24.
- Redusert veibruksavgift med nær 1,9 milliarder kroner, noe som bidrar til å redusere samlede avgifter på drivstoff.
- Reduksjon av makspris i barnehager til 3000 kroner per måned. I august blir barnehage gratis for alle barn i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, og for det tredje barnet i familien som går i barnehage samtidig, for resten av landet.
- Økt fagforeningsfradrag til 7.700 kroner – fradraget er da doblet siden 2021, mens det sto helt stille fra 2013 til 2021.
- Et inntektsløft på inntil 11.500 kroner årlig for enslige forsørgere med lav inntekt. For 2023 blir løftet på 9.600 kroner fordi omleggingen av støtten skjer fra 1. mars.
- Økt bevilgning til Enova på 500 mill. kroner. I tillegg foreslås det 1,2 milliarder kroner til energitilskuddsordning for næringslivet.
- Økt studiegjeldsslette i Lånekassen for personer som bor og arbeider i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms.
Øker forsvarsbudsjettet
Forsvarsbudsjettet økes med 6,8 milliarder kroner, til 75,8 milliarder kroner, sammenlignet med saldert budsjett. Dette er en justert økning på 7,8 prosent. Krigen i Europa er bakteppet.
– Dette er et budsjett hvor vi styrker Forsvaret og samtidig stiller opp for Ukraina, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en melding.
En halv milliard ekstra går til nytt materiell, blant annet for å kunne opprettholde støtten til Ukraina, og å skaffe nytt utstyr av typen som allerede er donert. Heimevernet skal styrkes med flere soldater og ressurser til trening.
Forsvaret i nord skal styrkes, samtidig som regjeringen vil prioritere evnen til kontroll over nordområdene, blant annet ved å øke bevilgningen til Etterretningstjenesten utover det langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til, heter det fra regjeringen.
Foreslår redusert elavgift for datasentre
Regjeringen foreslår å avvikle den reduserte satsen i elavgiften for datasentre. Kraft til datasentre vil dermed være ilagt elavgift etter samme satser som andre tjenesteytende næringer. Finansministeren forklarer beslutningen med den nye kraftsituasjonen.
– Samtidig ser vi en utvikling med økt utvinning av kryptovaluta i Norge. Vi trenger denne kraften til felleskapet. Regjeringen vil derfor avvikle ordningen, sier Vedum.
Utredninger har vist at det ikke er mulig å skille mellom vanlig datasentervirksomhet og kryptoutvinning.
«Dersom utvinning av kryptovaluta skal ilegges elavgift med alminnelig sats, må den reduserte satsen for kraft til datasentre avvikles i sin helhet,» heter det i en pressemelding.
I tillegg til forslagene som ble lagt frem torsdag morgen, varslet regjeringen allerede i forrige uke at det vil innføre en grunnrenteskatt på havbruket, som er ventet å øke statens skatteinntekter med om lag 33 milliarder kroner i året.
Skatteforslaget ble møtt med kritiske stemmer fra bransjen, som var raskt ute med å stemple skatten som blant annet næringsfiendtlig.
Grønne investeringer
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) presenterer det han kaller «et linjeskifte» for grønn omstilling. I møte med høy prisvekst og behov for innstramminger, skal staten nå få mer ut av hver krone.
– Vi foreslår en grønn nærings- og eksportomstillingspakke og innfører et prinsipp om at prosjekter som får støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot lavutslippssamfunnet, sier han i en pressemelding.
Det statlige investeringsselskapet Nysnø Klimainvesteringer, ledet av Siri Kalvig, får tilført ytterligere 600 millioner i kapital. Innovasjon Norge får 900 millioner kroner til grønne vekstlån.
Vestre uttrykker også en ambisjon om å forenkle statens næringslivsrettede virkemiddelapparat, for å gi brukerne én vei inn i systemet.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen også å gi 3,58 milliarder kroner til klimaprosjektet Langskip, et prosjekt for fangst, transport og lagring av CO2. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.