Både her hjemme, i USA og ellers i Europa er det blitt satt milepæler hva angår rentesetting de siste månedene.
I takt med stigende prisvekst, geopolitisk uro og et volatilt energimarked har sentralbanker satt opp styringsrenten slik det ikke har blitt sett på mange år.
Da Norges Bank satte opp styringsrenten med 0,5 prosentpoeng i slutten av juni ble det det største rentehoppet på 20 år. I USA har Federal Reserve hevet renten med 0,75 prosentpoeng to møter på rad, mens Den europeiske sentralbanken hevet styringsrenten i eurosonen for første gang siden 2011 sent i juli.
Når Bank of England har sitt rentemøte torsdag denne uken, er den ventet å komme med det største britiske rentehoppet på 27 år.
Skyhøy inflasjon
Heller ikke øylandet har blitt skjermet av den høye prisveksten, som har vært en av årets store samtaleemner. I Storbritannia steg inflasjonen til 9,4 prosent i juni, altså godt over sentralbankens mål på to prosent. Prisveksten er den høyeste på 40 år, ifølge Bloomberg.
Sentralbanksjef Andrew Bailey har advart om at prisene kan ende opp så høyt som elleve prosent i år, og han har tidligere uttalt at selv om en dobbel renteheving, altså 0,5 prosentpoeng, «ikke er bestemt», så er alle muligheter på bordet.
Bank of England har økt rentene med de sedvanlige 0,25 prosentpoengene på sine møter så langt i år, men lovet i juni å ta ytterligere grep dersom inflasjonspresset vedvarte.
Dersom den doble hevingen denne uken blir et faktum, og styringsrenten blir satt opp til 1,75 prosent, vil det innebære den største hevingen på 27 år.
– Inflasjonsbildet har blitt betydelig forverret, og beskjeden fra sentralbanksjefen om at 50 basispoeng kan bli aktuelt, virker for oss som at de er klare for å ta grep, sier seniorøkonom Liz Martins hos HSBC til Bloomberg.
Ifølge analytikere Financial Times har snakket med vil sentralbanken også være var på at den ikke virker å henge etter sine utenlandske motparter.
I tillegg vil sentralbanken også måtte veie opp den skyhøye prisveksten mot en stigende fare for resesjon.
– Etter at ECB og Fed kom med sine hevinger i juli vil Bank of England sannsynligvis føle på et lignende press, sier økonom Amarjot Sidhu i BNP Paribas til FT.
Største heving siden 1995
Siden november i fjor har Bank of England økt styringsrenten med 65 basispunkter, tilsvarende fem rentehevinger på maks 0,25 prosentpoeng.
Dersom det kommer en dobbel renteheving denne uken vil det bli første gang at sentralbanken øker med 0,5 prosentpoeng siden vinteren 1995.
Den sannsynlige doble hevingen vil også markere slutten på det som har vært mer enn et tiår med ekspansiv pengepolitikk i Storbritannia, skriver Bloomberg. Målet har vært å stimulere økonomien etter finanskrisen, og deretter korona. Gjennom pandemien kjøpte sentralbanken også stats- og selskapsobligasjoner for en samlet sum på 895 millioner pund som et grep for å holde lånekostnadene lave i finansmarkedene.
I tillegg til selve rentebeslutningen er det også ventet ytterligere informasjon rundt hvordan sentralbanken vil starte nedtrappingen av de kvantitative lettelsene, altså hva planen er for å selge unna noe av obligasjonsporteføljen.
Sentralbanksjef Bailey har tidligere sagt at nedsalget kan komme til å være på mellom 50 og 100 milliarder pund i løpet av det første året.
I markedet prises det for øvrig inn en styringsrente i Storbritannia på nesten tre prosent innen utgangen av 2022.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.