Mandag denne uken steg strømprisen i Sør-Norge til nye rekordnivåer, og er nå dobbelt så høy som på samme tid i fjor.
De viktigste årsakene til strømprisoppgangen ligger ute i Europa. Økte priser på kull og gass har bidratt til å løfte strømprisen gjennom høsten.
Nå advarer Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) om at innenlandske forhold kan presse strømprisen opp ytterligere.
Snømangel i de norske fjellene kan gi oss de høyeste strømprisene noensinne.
Mangler en sjettedel
Normalt er det slik at når snømengden i fjellene når toppen i begynnelsen av april, så er den totale energimengden i snømagasinene på rundt 60 terawattimer, ifølge Martin Andreas Vik, som er seniorrådgiver i NVE.
– Det kom litt mer snø forrige uke, men fortsatt ligger vi på ti terawattimer mindre enn normalt, ifølge våre modeller. Omregnet til energi, mangler vi foreløpig en sjettedel av den snøen vi pleier å få i løpet av vinteren, sier Vik.
Han understreker at dette er noe som kan forandre seg raskt, og at det fremdeles er fullt mulig at snømagasinene fyller seg opp i løpet av de neste to månedene.
– Snømengden pleier å ha mest å si for kraftprisene i andre kvartal. Vi pleier å få et fall i kraftprisene når snøsmeltingen står på for fullt, men det er mindre sannsynlig at vi får et slik prisfall i år.
Nærmer oss europeiske priser
Strømprisene var svært høye i fjor. Ifølge tall fra kraftbørsen NordPool endte den gjennomsnittlige strømprisen på 42 øre per kilowattime i 2018, noe som er det høyeste nivået siden 2010.
«2018 ble et år med ekstrem variasjon i tilsig og nedbør. Fra en rekordtørr sommer gikk vi rett inn i en høst med historisk mye nedbør», skriver NVE i en oppsummering av året.
NVE skriver at kulden i vår og den rekordtørre sommeren bidro til å løfte de norske strømprisene opp mot prisnivået i Europa.
«Bedre tilgjengelighet på de eksisterende mellomlandsforbindelsene har også bidratt til at forskjellen mellom norske og europeiske kraftpriser er blitt redusert», skriver NVE.
Strømprisen falt brått mot slutten av september, på grunn av den kraftige nedbøren. En rekordmild november, spesielt i Nord-Norge, bidro også til at fyllingsgraden i vannmagasinene økte betraktelig utover høsten, og er nå kun rundt seks prosentpoeng lavere enn normalt.
Høyere enn toppåret 2010
Mot slutten av fjoråret økte likevel strømprisene kraftig igjen, hovedsakelig på grunn av økte kull- og gasspriser som følge av en kraftig økning i karbonprisene.
NVE skriver at dette gjør at det blir dyrere å importere kraft til Norge, samtidig som det gjør det mer lønnsomt å spare på vann til kraftproduksjon.
«Dette bidrar til å løfte prisen vannkraftprodusenter er villig til å produsere for», skriver NVE.
Analytikerne venter at prisene på kull og gass vil holde seg høye, og dersom snømangelen fortsetter utover vinteren, kan disse tingene sammen gjøre at strømprisene blir uvanlig høye i andre kvartal.
Dette bidrar nå til at markedsaktørene forventer at strømprisen gjennom året kan bli enda høyere enn i 2010, da den gjennomsnittlige strømprisen var på 43,5 øre per kilowattime.
I så fall vil mange oppleve økte utgifter. NVE har estimert at en husstand på Østlandet i 2018 måtte ut med rundt 3400 kroner mer i strømutgifter sammenlignet med året før.
Elektrifisering av sokkelen bidrar også
En annen årsak til høyere strømpriser er økt etterspørsel som følge av økt forbruk. I fjor ble det nok en gang satt forbruksrekord i Norge. Det totale strømforbruket endte på 135,4 terawattimer, noe som er en økning på nesten to prosent fra året før.
Den kalde våren var med på å øke forbruket, i tillegg til økt elektrifisering, spesielt innen petroleumssektoren.
– Elektrifiseringen av transportsektoren, med flere ferger og biler som går på strøm, er bare ett eksempel på ting som er med på å øke forbruket, sier Vik, og fortsetter:
– Klimatiltak som Stortinget har vedtatt, som elektrifisering av norsk sokkel, bidrar også til økt strømforbruk.
Økt aktivitet i kraftkrevende industri, som aluminiumsproduksjon, har også bidratt til økt forbruk.
For øvrig ble syv prosent av den norske kraftproduksjonen eksportert i fjor. Resten gikk med til å dekke behovet for norske kunder, ifølge NVE. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
