I sommer har strømprisen i Norge vært historisk lav, og i starten av juli var den norske strømprisen for første gang i historien negativ.

– Nå ligger prisen rundt 1,5 øre per kilowatt time i Sør-Norge, noe som er utrolig lavt, sier kraftanalytiker Ole Tom Djupskås i Refinitiv.

Og de lave prisene gir noen bisarre utslag, forteller Tor Reier Lilleholt i Wattsight.

– Nå er det faktisk slik at man lar vannet renne forbi driftsklare maskiner. Det er også tilfelle i steder hvor man kan lagre vannet. Det vil fortsette å smelte snø hele juli og inn i august, sier han.

Taper mer

De lave strømprisene er godt nytt for forbrukerne, men ikke for kraftprodusentene, som nå rammes knallhardt av de rekordlave prisene.

Vannkraftprodusenter lider mer under de lave prisene enn det vindkraftprodusenter gjør, forteller Lilleholt.

– Ofte har vindkraftprodusentene gjort lange kontrakter på forhånd. Og de som har gjort det vil få en gitt pris, men da er det jo industrien eller andre motparter som har kjøpt til en gitt pris.

Ifølge ham har vindkraftutbyggerne ofte solgt tiårskontrakter, og industri, datasentre og lignende har da sikret seg 80–90 prosent av strømmen for mange år frem i tid. Dermed vil ikke de være så aktive kjøpere i årene som kommer.

De svært lave nordiske kraftprisene rammet blant annet Statkraft som hadde et negativt underliggende driftsresultat (ebit) på 100 millioner kroner i andre kvartal, en nedgang på 2,7 milliarder kroner fra samme kvartal i fjor.

– Et høyt tilsig fra snøsmelting har resultert i svært lave kraftpriser i Norden gjennom vår- og sommermånedene, noe som medfører et svakt kvartalsresultat, sa konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i forbindelse med fremleggingen av kvartalsresultatene forrige uke.

Ikke alle har sikret seg

I februar uttalte spesialrådgiver i Norwea, Andreas Thon Aasheim, til DN at de fleste vindparkene i Norge er knyttet opp mot lengre kontrakter.

Men dette gjelder ikke alle.

Deriblant Lista Vindpark med 31 vindturbiner og som eies av Fred Olsen Renewables.

– Vi har ingen fastpriskontrakter knyttet til Lista Vindkraftverk, sa daglig leder Ivar Brandvold til DN i februar.

Vindkraft dekker stadig mer av Norges elektrisitetsbehov.

– Mellom fem og ti prosent av Norges elektrisitetsbehov blir dekket av vindkraft. Dette øker år for år da vi er inne i en periode med kraftige investeringer i landbasert vind, sier Lilleholt.

Rekordmye snø

Lilleholt forteller at bakgrunnen for de veldig lave strømprisene startet med at det var en ekstremt høy temperatur i vinter og lavt forbruk.

Dermed ble det produsert vesentlig mindre enn det som er normalt, og magasinene ble fylt opp med smeltevann siden det har vært rekordmye snø i fjellet i år. Noe som igjen da gir en rekordhøy fylling i vannmagasinene.

– Mange steder kommer det til å renne over dammene i sommer og høst, sier Lilleholt, og legger til:

– Gjennom hele sommeren vil man fylle magasinene, og prisene vil ikke gå opp før magasinene begynner å tappes og det blir mulig å velge å spare vann til senere perioder. Det er en mellomperiode på høsten da vi har den våteste delen av året, og blir det da normalt, eller kanskje mer enn normalt med nedbør så vil det blir vanskelig å heve prisen vesentlig.

Tror på litt høyere priser

Vanligvis stiger strømprisen når høsten nærmer seg og kulden setter inn. Analytikerne tror dette vil skje også i år, men noe kjempehopp i strømprisen blir det ikke.

Kraftanalytiker Djupskås tror snittprisen for strøm i Norge i fjerde kvartal vil ligge på rundt 20 øre per kilowattime. Han legger til at det fortsatt er veldig lavt.

– Vi har rundt 27 øre per kilowatt time i gjennomsnitt i prognosene våre for neste år.

Lilleholt sier at markedet priser inn prisoppgang i august, september og oktober.

– Klarer man å vente med å produsere vannet man har i magasinet, kan man skru på prisene, men har man ikke det valget, får man ikke skrudd vesentlig på prisene. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.