I 2019 vil nordmenn få den kraftigste lønnsveksten på årevis, ifølge økonomenes anslag. DN har spurt ti økonomer om hvordan lønnsveksten kommer til å bli i 2019. Økonomene er særs samstemte om at den vil bli høy.
Det er bare ett skår i gleden: Høye strømregninger, spesielt i begynnelsen av året, vil trolig spise opp mye av lønnstillegget.
I januar kan strømprisen bli nesten dobbelt så høy som på samme tid i fjor. Det kan koste dyrt for mange, i det som ofte er årets kaldeste måned.
Wattsights sjefanalytiker Tor Reier Lilleholt opplyser at de tror strømprisen vil ligge på rundt 56 øre per kilowattime i begynnelsen av året.
– Januar ser ut til å bli kald og tørr, sier analytikeren.
Lønnsoppgjøret vil gi pekepinn
Norges Bank har spådd en lønnsvekst på 3,2 prosent i 2019, og det er dette anslaget de fleste økonomene DN har spurt har lagt seg på.
Dersom økonomene får rett, vil norske lønnsmottagere få den kraftigste lønnsøkningen på seks år.
Sjefanalytiker i Nordea Markets, Erik Bruce, forklarer at arbeidsledigheten nå er så lav at bedriftene har begynt å melde om økte problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft.
– Dette gjelder særlig i oljerelatert næring. Erfaring viser at dette driver opp lønnsveksten, sier Bruce.
Når bedriftene sliter med å finne arbeidskraft, vil de ofte skru opp lønningene for å tiltrekke seg de arbeiderne de trenger. Derfor vil lav arbeidsledighet gi høyere lønnsvekst.
– Vi vil få en del svar under lønnsoppgjøret, som setter standarden for lønnsveksten. Når det er sagt, dersom det er press i arbeidsmarkedet og lønnsomheten i bedriftene er god, så viser erfaringene fra tidligere at det sprekker lokalt, sier Bruce.
Sjefanalytikeren forklarer at under oljeoppturen vi hadde i Norge før 2014, så økte lønningene mer i lokaloppgjørene enn det hadde blitt lagt til grunn i lønnsoppgjøret.
Spår dobbel strømpris i januar
Også i 2018 ble lønnsveksten ganske høy, litt under tre prosent, men da ble lønnstillegget spist opp av økte strømpriser. Norges Bank anslår at den reelle lønnsveksten for 2018 ble lik null.
Den viktigste årsaken til dette, er at tørken vi hadde i sommer bidro til å sende strømprisen til det høyeste nivået på årevis.
Heldigvis for nordmenn flest kom det verste strømprissjokket da strømforbruket var på sitt laveste – midt på sommeren. Regnet falt i september, og det samme gjorde strømprisen, men de siste ukene har utviklingen snudd.
I november steg strømprisen til det høyeste nivået så langt i år.
Nå spår Lilleholt i Wattsight et nytt strømprissjokk, denne gangen på verst tenkelig tidspunkt. Analytikeren har et anslag på 56 øre per kwh i første kvartal av 2019, noe som er høyere enn under den verste tørken i sommer.
Fra januar i år er dette nesten en dobling.
– Strømprisen har stabilisert seg på et høyt nivå, sier Wattsight.
Tre grunner til økte strømpriser
Analytikeren peker på tre hovedårsaker til at strømprisene vil fortsette å være høye:
- Underskudd på vann og snø i magasinene i Norden.
- Høye priser på kull, gass og CO2-kvoter.
- Flere kabler til det europeiske kraftmarkedet.
For dem som har fulgt med på været fra stuevinduet denne høsten, kan det virke rart at det er underskudd i vannmagasinene. Det kan henge sammen med at du ikke bor i Nord-Norge.
Det er der det er underskudd i vannmagasinene.
– I Sør-Norge er situasjonen i vannmagasinene helt normal nå. Nord-Norge har et stort underskudd nå, både av snø og vann, men i Norge totalt er ikke underskuddet så stort. I Sverige har de et stort underskudd av både snø og vann, sier Lilleholt.
Han forklarer at underskuddet på snø og vann i Norden gjør at det er forventet mye lavere vannkraftproduksjon i 2019 enn i 2018, noe som igjen bidrar til høyere strømpriser.
Flere kraftkabler
En viktig grunn til at Europa har fått skyhøye strømpriser i år, er at prisene på CO2-kvoter har mangedoblet seg på kort tid. I 2019 vil det bli færre kvoter tilgjengelig i markedet, og dette er noe som gjør at mange spår økte priser.
Lilleholt tror prisen på CO2-kvoter vil ligge stabilt høyt på dagens nivå, fordi høyere priser vil bli møtt med lavere etterspørsel av industrien.
I tillegg vil flere kraftkabler fra Norden til Europa gjøre at vi kobles tettere opp mot det europeiske kraftmarkedet.
– Det kommer to helt nye kraftkabler fra Danmark til Nederland og Tyskland, og i begynnelsen av 2020 får Sør-Norge en ny kraftkabel til Tyskland, sier Lilleholt, og legger til:
– 2019 er begynnelsen på en tettere tilknytning til Europa, men effekten vil vi først merke senere.
Tidligere har de norske strømprisene vært lavere enn de europeiske, men når vannkraftproduksjonen er lav, vil de norske prisene nærme seg europeiske nivåer.
Lilleholt nevner også at det bygges mye vindkraft, men samtidig er kjernekraft i ferd med å bli faset ut i Sverige. Dessuten øker strømforbruket:
– Transportsektoren elektrifiseres, det bygges datasentre, spesielt i Danmark, og oljesektoren elektrifiseres. I tillegg har du økt forbruk hos folk flest, sier kraftanalytikeren. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
