Den siste ukene har strømprisen nådd det høyeste nivået siden 2011, noe som har gjort at debatten rundt både de nåværende og de planlagt kraftkablene til Europa har blusset opp.
Et av LOs største forbund, Industri Energi, står bak en video som er delt flere titall tusen ganger på Facebook. I videoen sier de at strømprisen vil dobles frem mot 2030, og at det er kraftkablene til Europa som gjør dette mulig.
– Regjeringen ønsker å øke strømprisen. Dette vil de gjøre ved å bygge private utenlandskabler, blir det sagt i videoen.
Lederen for Industri Energi, Frode Alfheim, har gått hardt ut og sagt at strømsjokket kunne vært unngått ved å ikke legge så mange kraftkabler.
Kraftkablene får skylden
I kontorene til Norges Vassdrag- og Energidirektorat hersker det en viss oppgitthet over denne debatten. Konstituert NVE-direktør Anne Brith Leifseth understreker at det ikke er noe nytt at det norske strømnettet er koblet til Europa.
– Strømmen selges i et fritt marked, slik har det vært siden energiloven kom i 1991. Det tror jeg er vanskelig å forstå for mange, sier Leifseth.
Den første kraftlinjen til Sverige kom på 60-tallet, mens den første kraftkabelen til Europa kom på 70-tallet. Den siste i rekken kom i drift i 2014.
Likevel er det strømkablene som får skylden for at strømprisen nå er nesten dobbel så høy som på samme tid i fjor.
Dette er ekspertene uenige i.
En vellykket klimapolitikk
Både NVE og kraftanalytikerne peker på en hovedårsak til de høye strømprisene: Endringer i EUs kvotesystem.
EU har strammet inn på antall kvoter, noe som har gjort at prisene på kvotene har mangedoblet seg. Pristoppen ble nådd på sensommeren, og etter å ha falt litt tilbake har karbonprisen igjen skutt fart de siste ukene – akkurat som strømprisen.
– Nivået på strømprisen har i lang tid vært bestemt av prisene på kull og gass, sier Leifseth.
Økte karbonpriser har gjort det dyrere å produsere kraft i kull- og gasskraftverkene i Europa. Det har presset strømprisen opp i Tyskland, som igjen påvirker strømprisen i Norge.
De kortsiktige svingningene i den norske strømprisen påvirkes i tillegg av hvor mye vann som er i vannmagasinene og hvor kaldt det er.
– Norske medier fokuserer ofte på vannstanden i magasinene, men nivået på kraftprisen vil stort sett være bestemt av prisene i Europa, sier Leifseth.
Markedet venter at karbonprisene fortsatt vil være høye fremover, noe som vil fortsette å bidra til høyere kraftpriser. Dette har vært hensikten til kvotesystemet hele tiden, og sånn sett er strømprisene vi ser nå resultatene av en vellykket klimapolitikk, forklarer Leifseth.
Mangedoblet strømpris uten kabler
Dersom vi ønsker at norske kraftpriser ikke skal bli påvirket av de europeiske, kunne vi kuttet kraftkablene til Europa. NVE har regnet på hva som ville skjedd med strømprisen hvis vi ikke hadde handel med utlandet, forutsatt at vi skulle hatt den samme forsyningssikkerheten som i dag.
De har simulert kraftprisen i to og et halvt år basert på et gjennomsnitt av 30 værår. De har kommet frem til at strømprisen hadde svingt mer, og blitt dyrere i tørre år, og billigere i våte år.
Totalt ville strømprisen blitt vesentlig dyrere, og på vinteren – da nordmenn bruker mest strøm – ville den blitt to til tre ganger dyrere.
Uten muligheten til å kjøpe strøm fra Europa, måtte vannkraftprodusentene spart på vannet gjennom vinteren for å være sikre på at de ikke gikk tomme.
Uten kraftutveksling med utlandet, måtte Norge hatt et annet kraftsystem med større produksjonskapasitet for å sikre at alle har strøm i stikkontakten også i tørre år. Det ville blitt svært kostbart.
Flere kabler øker strømprisen
Det er begrenset hvor relevant denne utregningen er for debatten rundt fremtidige strømkabler. Med de kablene som finnes i dag, trenger ikke vannkraftverkene å spare så mye på vannet.
NVE innrømmer selv, i likhet med de fleste andre i fagmiljøet, at flere kraftkabler vil øke strømprisen. For hver kabel vi legger til Europa, jo mer vil de norske strømprisene nærme seg de europeiske. Ulike analyser viser at prisøkningen ved en ny kabel kun vil være noen øre per kilowattime.
Dette er en av grunnene til at NVE tror strømprisen vil være noe høyere fremover. Karbonprisen er en annen av disse grunnene.
– Vi må regne med noe høyere strømpriser fremover, for å være med på klimadugnaden, og for at vi skal kunne tjene penger på handel med Europa, sier Leifseth.
Vindmøllene er redningen
Når NVE mener strømprisen vil være noe høyere, mener de ikke at den vil være høyere enn dagens priser på rundt 60 øre per kilowattime. De mener heller ikke at strømprisen vil være høyere enn i 2018, da snittprisen endte på 43 øre per kilowattime.
Ifølge NVEs langtidsprognose vil strømprisen ligge på mellom 36 og 37 øre de neste ti årene, men utfallsrommet er stort. Det er høyere enn den siste femårsperioden, men omtrent på samme nivå som for ti år siden.
– Vi får faset inn ny kraft fra både Norge og resten av Europa, som gjør at prisen ikke blir så høy, sier Leifseth.
Elektrifiseringen av både bilparken og norsk sokkel vil bidra til økt forbruk, men NVE regner likevel med at Norges kraftoverskudd vil femdobles frem mot 2030, takket være ny vindkraft.
– Hva ville skjedd med dette kraftoverskuddet hvis vi ikke hadde hatt kraftkabler til utlandet?
– Da ville vi blitt sittende igjen med den selv. Selvfølgelig ville prisene gått ned på kort sikt, men da ville heller ikke incentivet for å investere i ny kraftproduksjon vært der. Hvem ville investert i noe som helst hvis det ikke er utsikter for å få solgt varen? spør Leifseth.
Uten utenlandskabler, ville også svingningene gjennom året økt, ifølge NVEs simuleringer.
Podkast:Hadde det ikke vært for Norwegian og Bjørn Kjos, så hadde SAS vært konkurs
Hør denne ukens episode av «Finansredaksjonen»:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
