Tørkesommeren gjorde at vi fikk rekordhøye strømpriser i Norge i juli og august. I september kom regnet, og vannmagasinene ble fylt opp. Mye vind gjorde at det på enkelte dager var svært billig å bruke strøm, og det så ut som om nordmenn kunne se frem til en vinter med lave strømpriser.
Slik går det neppe.
Denne uken har strømprisen steget til rundt 45 øre per kilowattime. Det er et stykke under rekordprisene fra i sommer, men det er knappe 20 øre mer enn i november i fjor.
Verre skal det bli, ifølge kraftanalytiker Ole Tom Djupskås i analysebyrået Thomson Reuters.
«Solid prisoppgang»
Analytikeren forklarer at vi fikk svært mye nedbør i september, noe som gjorde at hydrobalansen gikk fra å være kraftig i minus til å bli mer normal. Hydrobalansen er summen av vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng.
– Nå får vi en ny kuldebølge fra og med helgen, og det er grunnen til at strømprisen har steget i det siste, sier Djupskås.
Ifølge tall fra NordPool har strømprisen ligget på rundt 45 øre per kilowattime denne uken. Djupskås tror strømprisen vil fortsette å stige fremover og at den vil ligge på rundt 50 øre ut året.
– Vi hadde veldig lave strømpriser i september da det var full flom. Vi har hatt en solid prisoppgang den siste uken, fortsetter kraftanalytikeren.
– Det henger sammen med at det blir tørt fremover. Vi hadde ganske bra med tilsig sist helg, men nå blir det knusk tørt fremover, fortsetter han.
Djupskås forteller at vi nå har kommet til det tidspunktet hvor det vanligvis ikke kommer noe særlig mer tilsig i vannmagasinene før til våren, da snøen smelter. Nedbøren som kommer i fjellet nå, kommer stort sett som snø.
– Likevel, alt kan skje i disse dager. Vi kan få en mild desember, sier analytikeren.
«Slår rett ut i kjøpekraften»
Swedbanks seniorøkonom Kjetil Martinsen forklarer at strømprisen er viktig for budsjettene til nordmenn, fordi strøm er noe man i mindre grad kan kutte ned forbruket av.
– Økt strømpris slår rett ut i kjøpekraften, sier seniorøkonomen.
Lønnsveksten i år kommer trolig på rundt 2,8 prosent, ifølge Norges Bank. Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets forklarer at partene i arbeidslivet tok utgangspunkt i en prisvekst på rundt to prosent i årets lønnsoppgjør.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var den totale prisveksten i oktober så høy som 3,1 prosent, mye på grunn av økte strømpriser. Det betyr at den høye strømprisen i sterk grad har bidratt til å spise opp årets lønnsoppgjør.
Aamdal forklarer at det er vanskelig å si nøyaktig hvordan den økte strømprisen har påvirket økonomien, men han er klar på at den har spilt en rolle. Blant annet peker han på at nordmenn har shoppet mindre de siste månedene.
Økte utgifter til vinteren
Denne uken kom det nye og oppdaterte tall på hvordan utviklingen i norsk økonomi var i tredje kvartal. Tallene viste at økonomien vokste med 0,3 prosent målt i brutto nasjonalprodukt, noe som var en god del mindre en ventet.
En av årsakene til at tallene var så svake, var at nordmenn hadde et lavere forbruk. Mindre kjøp av biler var den viktigste årsaken, men konsum av klær og skotøy var også lavt, noe som Aamdal henger sammen med svekket kjøpekraft.
Aamdal forklarer at nordmenn ikke vil stramme inn på forbruket med en gang strømprisen går opp, men at de gjerne vil gjennomføre planlagte utgifter.
– Vanene endres ikke så fort. Etter hvert vil husholdningene merke at de ikke har så god råd som de hadde tenkt seg, og da går det utover sparingen, sier seniorøkonomen.
En annen faktor som gjør at mange vil merke økte utgifter denne vinteren, er at Norges Bank satte opp styringsrenten i september. Det har gjort at de fleste har fått satt opp renten på boliglånet sitt.
Norges Bank har signalisert en ny renteheving i mars til neste år. Sentralbanksjef Øystein Olsen er normalt ikke opptatt av hvordan strømprisen påvirker den totale prisveksten. Han ser heller på den underliggende prisveksten, som er mer stabil.
Likevel tror både Kyrre Aamdal og Kjetil Martinsen at Norges Bank vil legge merke til at nordmenns kjøpekraft nå er svekket.
– Slik vi tolker Norges Bank kommer de ikke til å løpe fra husholdningene. De må se at husholdningene faktisk har råd til å opprettholde veksten i norsk økonomi, sier Martinsen.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.