Onsdag morgen legger Nordea Markets frem nye prognoser for norsk økonomi. I rapporten slås det fast at sommeren ble vendepunktet både for pandemien og økonomien.
– Vi går langt i å friskmelde norsk økonomi. Det handler om at vi ser ut til å ganske snart ta bort de siste restriksjonene, til tross for at det er smitte. Høy vaksineringsgrad gjør at vi har brutt linken mellom smitte og restriksjoner, sier sjeføkonom Kjetil Olsen til DN.
Selv om det fortsatt er usikkerhet rundt pandemien, gir en vaksineringsgrad i verdenstoppen økonomene håp om at det ikke blir satt inn nye tiltak som vil ramme norsk økonomi.
– Turismen kommer nok til å holde litt igjen, fordi man mest sannsynlig må vente til en større del av verdensbefolkningen blir vaksinert før det kan reises som normalt. Men for norsk økonomi og nordmenn, vil det aller meste komme tilbake, sier Olsen.
Venter flere rentehopp
Nordea-økonomene venter at Norges Bank vil sette opp styringsrenten både i september og i desember i år, samt fire ganger til neste år. Det er én renteheving mer enn Norges Bank har signalisert i rentebanen.
– Grunnen til det er blant annet at vi tror lønnsveksten blir litt høyere, som følge av at arbeidsmarkedet er strammere enn det ledigheten tilsier, sier Olsen.
Olsen viser til at de også tror at renteforventningene til markedsrentene ute vil løfte seg, og at kronekursen foreløpig er svakere enn ventet.
– Det er en risiko for at kronen holder seg svakere enn Norges Bank har lagt til grunn. Vi har også lenge tenkt at Norges Bank har for lave anslag på den importerte prisveksten, sier han.
Nordea-økonomene mener Norges Bank virker bestemt på å få renten opp, og tror det skal mye til for at sentralbanken vil avvike vesentlig fra rentebanen.
Tror husholdningene vil takle økt rente
Sjeføkonomen presiserer at han ikke venter at Norges Bank vil signaliserte flere rentehevinger enn det som er lagt til grunn i rentebanen allerede nå i høst, men at den vil gjøre det til neste år.
– Mange vil kunne stusse over at det er veldig mange renteøkninger, men det er nokså gradvise endringer. Vi kommer tilbake til der vi var før krisen, og veldig mange hadde det fint da, sier Olsen.
Han mener norske husholdninger er i en langt bedre situasjon nå enn før krisen, blant annet som følge av høy sparing under pandemien.
– Husholdningene vil tåle dette veldig godt, og vi er ganske overbevist om at boligmarkedet ikke vil knekke sammen grunnet renteøkningen. Vi kan ikke utelukke en liten nedgang i boligprisene, men de vil fortsatt være på et høyt nivå, sier Olsen.
Styringsrenten har ligget på null prosent siden 7. mai i fjor. Da ble den kuttet fra 0,25 prosent. I mars i fjor kuttet Norges Bank styringsrenten først fra 1,5 prosent til 1,0 prosent, før den igjen ble senket til 0,25 prosent én uke etterpå.
Ubalanse i arbeidsmarkedet
Olsen peker på at det nå er en «mismatch» i arbeidsmarkedet, som innebærer at ledigheten fortsatt ikke har kommet helt ned, samtidig som det er rekordmange ledige stillinger.
– Vi ser det samme i alle land, det er veldig mange ledige stillinger. Spørsmålet er hvor lett det er å få bort all den mismatchen som er nå, sier Olsen.
Et strammere arbeidsmarked vil bidra til å øke arbeidstagerorganisasjonenes makt i lønnsforhandlingene, fremgår det av rapporten.
– Det trekker i retning av høyere reallønnsvekst i de neste par årene. Mange bedrifter sliter allerede med å rekruttere kvalifiserte arbeidere og det finnes nå rekordmange ledige stillinger, selv om ledigheten fortsatt er på et høyere nivå enn før koronakrisen, skriver analytiker Dane Cekov og sjeføkonom Kjetil Olsen i rapporten.
Sjeføkonomen peker på at mange permitterte kan ha byttet karrierevei under pandemien, og viser blant annet til at flere kokker har valgt å heller jobbe i ferskvaredisk enn i restaurant.
– En del kan ha valgt andre karriereveier. Det gjør at man ikke er tilgjengelig, sier han.
– For en periode virker det som den ledigheten som gir press i arbeidsmarkedet, er litt høyere. Da kan man oppleve lønnspress på et høyere ledighetsnivå enn det man har vært vant med, sier Olsen.
Før pandemien var den registrerte ledigheten på 2,2 prosent. Ved utgangen av juli var den på 3,1 prosent.
Ivrig etter å bli kvitt kriserenten
Denne uken la også økonomene i SEB frem nye økonomiske prognoser. SEB fastslår at lettelsene i smittevernrestriksjonene har bidratt til å løfte konsumet, og at finanspolitisk stimuli, høy sparing og laver arbeidsledighet vil fortsette å støtte konsumet gjennom høsten.
– Derfor venter vi at etterspørselen fortsetter å være sterk, til tross for usikkerheten rundt pandemien. Grunnet den raske gjeninnhentingen, sammen med sterk boligprisvekst det siste året, vil Norges Bank heve styringsrenten i september, og trolig også i desember, skriver SEB-økonomene.
De viser til at Norges Bank har signalisert at renten heves inntil fem ganger innen utgangen av neste år. Så lenge det ikke innføres nye nedstenginger som følge av koronapandemien, tror økonomene at sentralbanken vil heve renten som planlagt.
– Sentralbanken er ivrig etter å legge kriserenten bak seg, heter det i rapporten.
SEB anslår at styringsrenten vil ligge på 0,5 prosent ved utgangen av 2021, 1,25 prosent ved utgangen av 2022 og 1,5 prosent ved utgangen av 2023. Sentralbanken endrer typisk styringsrenten med 0,25 prosentpoeng av gangen.
– Norges Bank skiller seg dermed ut som en fartsholder i sentralbankverden, understrekes det. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.