Da koronaviruset for alvor fikk fotfeste i verden, ble det iverksatt en rekke økonomiske tiltak for å dempe konsekvensene av pandemien, slik som kutt i styringsrenten fra sentralbankene. I kjølvannet av de økonomiske tiltakene har det imidlertid oppstått nye utfordringer.

– 2020 ga oss et stjerneeksempel på hvordan kraftfull og grenseløs økonomisk politikk kan løfte den økonomiske aktiviteten, men 2021 har demonstrert baksiden av medaljen. Stimulanser kan ikke gi høyere vekst enn kapasitetsgrensene i økonomien tillater, slår sjeføkonom i DNB Kjersti Haugland fast i storbankens ferske prognoserapport, som publiseres onsdag morgen.

Tilbudssiden klarte ikke holde tritt med den økte etterspørselen. Samtidig skjøt energiprisene i været. Alt dette ledet i neste rekke til at rekordhøye inflasjonstall nå preger flere av verdens største økonomier.

Ifølge DNB vil derfor sentralbankene stramme inn på pengepolitikken fremover, ettersom kriselave rentenivåer øker risikoen for at inflasjonen fester seg på et høyt nivå.

– Vi venter at Norges Bank hever renten på hvert av de seks neste hovedmøtene. Det bringer styringsrenten opp til to prosent til sommeren neste år, det høyeste nivået siden 2011, heter det i DNBs rapport.

Pengepolitisk regimeskifte

Etter at Norges Bank kuttet styringsrenten til historisk lave null, har den blitt hevet i to omganger. Først til 0,25 prosentpoeng i september i fjor, så videre opp til 0,5 i desember. Forrige uke ble signalene om en ny renteheving fra Sentralbanken i mars forsterket.

– Slik vi nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli satt opp i mars, sa sentralbanksjef Øystein Olsen.

Den nyeste renteprognosen, som Norges Bank la frem i desember, viser at styringsrenten mest sannsynlig skal opp til 1,25 prosentpoeng ved utgangen av 2022. Videre skal den opp til 1,75 prosentpoeng mot slutten av 2023. Både DNB og Nordea, som begge publiserer ferske økonomiske fremtidsutsikter onsdag, tror derimot at renten skal økes mer enn hva Norges Banks foreløpige prognoser tilsier.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea. (Foto: Elin Høyland)

Sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, ser for seg at styringsrenten skal opp til 1,5 prosent innen utgangen av 2022, og to prosent ved utgangen av 2023.

– Siden finanskrisen har sentralbankene kjempet for å få inflasjonen opp med ekstreme stimulanser og svært lave renter. Nå er situasjonen i ferd med å bli snudd på hodet. Vi kan stå over et pengepolitisk regimeskifte, heter det i rapporten fra Nordea.

Olsen i Nordea peker videre på at gjeninnhentingen av økonomien har gått raskt, samtidig som sentralbankene har vært på «bakbena» og reagert tregt.

Strammere arbeidsmarked

Ifølge DNBs rapport kom arbeidsledigheten raskere ned enn forventet etter gjenåpningen på vårparten i fjor. I starten av 2021 lå ledigheten på fire prosent, men i desember hadde den sesongjusterte arbeidsledigheten falt til 2,3 prosent. Nå er antall arbeidsledige personer i forhold til ledige stillinger rekordlavt.

Ifølge DNB vil det stramme arbeidsmarkedet og økt inflasjon legge til rette for den høyeste lønnsveksten i Norge siden 2013 når dagens restriksjoner løftes. For 2022 venter DNB at kjerneinflasjonen gradvis vil tilta til nær tre prosent mot slutten av året, og at lønnsveksten i 2022 vil stige fra DNBs anslag på 3,3 prosent for 2021, til 3,8 prosent i 2022.

Nordea peker også på det usedvanlig stramme arbeidsmarkedet, og anslår at lønnsveksten kan komme oppimot fire prosent i løpet av 2022. Dette er i så fall høyere enn hva Norges Bank har lagt til grunn i sin renteprognose.

– Arbeidstagerorganisasjonene har sjelden hatt et bedre utgangspunkt for å forhandle om hørere lønn. Kampen om arbeidskraften er intens. Med klart høyere prisvekst enn ventet i 2021 vil det også bli krevd kompensasjon for tapt kjøpekraft, skriver Nordea i sin rapport.

Olsen i Nordea tror effekten av lønnsveksten og rentehevingene vil føre til at boligprisveksten utvikler seg om lag sideveis i 2022, da effektene nærmest utligner hverandre.

– Vi er dog åpne for at boligprisen kan falle litt de stedene de har steget mest og hvor gjeldsgraden er høyere enn landsgjennomsnittet, som i Oslo, skriver Olsen videre.

DNB anslår imidlertid kun at utviklingen i boligprisene vil bli mer moderat fremover.

– Det går fint an å se for seg perioder med fall i boligprisene, men i snitt de neste årene legger vi til grunn en videre prisoppgang på om lag 2,5 prosent, skriver DNB.

Fortsatt høye oljepriser

Brent spot nordsjøolje, som brukes som referansepris for oljehandel verden over, har hatt en formidabel oppgang det siste året. Prisen har steget med over 50 prosent siden slutten av januar i fjor og handles nå for rett i underkant av 90 dollar fatet.

DNB anslår at det kan være duket for flere år med historisk høye priser, når reiselivet for alvor kommer i gang. Samtidig påpekes det at oljealliansen OPEC+ sliter med å øke oljeproduksjonen i henhold til planen. DNB anslår at prisen for et fat brent spot nordsjøolje vil ligge ganske tett på dagens nivåer og koste 83 dollar i 2022 før prognosen deretter stiger til 90 dollar i 2024.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.