Torsdag besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 0,75 prosent. Til tross for at den globale usikkerheten har økt de siste månedene, holdt sentralbanksjef Øystein Olsen fast på planen om å heve renten to ganger i 2019, både i mars og i september.
En rekke av landets fremste økonomer er sterkt uenig i denne planen. Her er de fire viktigste årsakene:
- Lønnsveksten blir ikke så høy som Norges Bank tror.
- Den økonomiske utviklingen i utlandet er svakere.
- Usikkerheten har økt.
- Boligprisene kan bli en joker.
Tror kun på to rentehopp
Under rentemøtet var sentralbanksjef Øystein Olsen klar på at utviklingen i norsk økonomi er god, og at det norske folk må forberede seg på høyere boliglånsrenter.
– Det er utsikter til at oppgangen i norsk økonomi fortsetter, men etter hvert vil trolig avtagende vekst ute og en utflating i investeringene på norsk sokkel bidra til å dempe veksten, sa Olsen.
Selv om veksten i norsk økonomi vil avta, planlegger Norges Bank å sette opp renten fem ganger i løpet av de neste tre årene. Det vil gjøre at boliglånsrenten vil stige til oppunder fire prosent i denne perioden.
Kari Due-Andresen er sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, og i tillegg til å være en av landets fremste økonomer, har hun jobbet i Norges Bank selv i mange år.
– Jeg tror Norges Bank kommer til å klare å heve renten to ganger i 2019, men jeg tror ikke de vil klare å heve renten videre, sier sjeføkonomen, og legger til:
– Vi mener derfor Norges Bank bør avlyse flere av rentehevingene.
To hovedårsaker
Due-Andresen ser to hovedårsaker til at det ikke haster å sette opp renten.
– Jeg tror internasjonal økonomi vil kjøle seg ned mer enn Norges Bank legger til grunn, særlig i USA. USA kommer til å trekke den globale økonomien ned i den neste økonomiske nedturen, forklarer hun.
Det andre argumentet hennes handler om lønnsvekst. Det viktigste målet til Norges Bank er å sørge for at prisveksten ikke blir for høy. Prisveksten drives oppover av lønnsvekst, og derfor er dette et viktig moment.
Sentralbanksjef Øystein Olsen mener at lav ledighet vil føre til økt konkurranse om arbeidskraft, noe som vil føre til at lønnsveksten skal stige til 3,2 prosent til neste år, og at den skal fortsette å stige opp mot fire prosent.
Tror ikke på høy lønnsvekst
Dette anslaget er Due-Andresen veldig uenig i.
– Jeg tror ikke vi vil få en lønnsvekst på nærmere fire prosent. Vi er enige i at det går bra med norsk økonomi nå, og det vil fortsette å gå bra til neste år. Høye oljeinvesteringer blir en motvekt til svakere internasjonal vekst, men oljeinvesteringene er antatt å vokse mye mindre i 2020. Da vil også veksten internasjonal ha kjølt seg kraftig ned, sier Due-Andresen.
Øystein Olsen svarer følgende på kritikken fra Due-Andresen:
– Hun har åpenbart litt andre vurderinger av hva som vil skje litt frem i tid. Sånn er verden, økonomer har ulike meninger. Vår vurdering er at hvis renten holdes for lav for lenge, så vil prisene skyte fart. Det er argumentene for at det omsider er tid for at renten skal komme gradvis opp, ti år etter finanskrisen, sier sentralbanksjefen.
Videre sier Olsen at han er trygg på den vurderingen sentralbanken har gjort, og at renteoppgangen ikke vil komme for raskt for norsk økonomi.
«Ser ikke hvor de har det fra»
Due-Andresen er ikke alene i sin kritikk av sentralbanken. Denne uken gikk DNs rentepanel samlet ut og ba Norges Bank om å utsette renteoppgangen.
En annen som er bekymret, er Eika-gruppens sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen. Han tror ikke Norges Bank kommer til å klare å heve renten én eneste gang, utover den rentehevingen de allerede har gjennomført.
Rentebanen er sentralbankens måte å vise hvor mange rentehevinger de har planlagt fremover. I september ble denne senket noe, og nå har denne rentebanen blitt senket ytterlige. Det innebærer at Norges Bank går fra å varsle seks til fem rentehevinger i løpet av en treårsperiode.
– Dette er et steg på veien mot det jeg tror, nemlig at renten ikke vil komme opp i det hele tatt, sier Andreassen.
Han er enig i at lønnsveksten er en viktig årsak til dette.
– Vi får ikke en lønnsvekst på 3,2 prosent i 2019, den blir ikke engang på tre prosent blank, sier sjeføkonomen, og fortetter:
– Vi i Eika-gruppen merker ikke noen aggresjon etter høyere lønnsvekst, og nå er vi i desember, da lønnskravene lages. Det er ikke noe støtte for dette i virkeligheten, jeg ser ikke hvor de har det fra!
Tre ting må skje
Andreassen peker på at flere ting må skje dersom rentehoppet i mars skal bli avlyst. For det første må den svake internasjonale utviklingen fortsette, slik vi har sett de siste månedene. Norges Bank har kuttet i vekstanslagene sine for både USA og Europa, og dette er en av de viktigste årsakene til at de har kuttet ut ett rentehopp fra prognosene sine.
– I tillegg må finansmarkedene fortsette å være turbulente, slik at bedrifter og investorer blir mer forsiktige med pengene sine. Hele poenget med en renteheving er at folk skal bli mer forsiktige med pengene sine, sier sjeføkonomen.
Dessuten tror Andreassen at boligprisene må skuffe i januar for at Øystein Olsen skal la være å sette opp renten.
Det er ingen hemmelighet at Eika-gruppens sjeføkonom spår en mørk fremtid for boligprisene. Januar er vanligvis den beste månedene i året for boligprisene, og hvis prisene skulle falle da, tror Andreassen at tonen vil være satt for resten av året.
– Jeg tror det som skjer i økonomien er mer enn bare noen skuffende nøkkeltall. Vi er en aldrende befolkning, og vi har nok av boliger og biler og hva det skulle være, sier Andreassen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
