Ferske tall fra Sveriges statistikkbyrå (SCB) viser at svenske konsumpriser steg med 10,9 prosent på årsbasis i oktober.

Det var noe under estimatet på 11,1 prosent, ifølge Bloomberg.

Prisveksten i Sverige målt etter KPIF, som er inflasjon justert for renteendringer, endte på 9,3 prosent på årsbasis i oktober. Den underliggende prisveksten (KPIF ekskludert energipriser) var i forrige måned på 7,9 prosent.

I Sverige måles konsumprisene litt annerledes enn her hjemme. Siden 2008 har SCB operert med KPIF, eller KPI med fast rente, som tar vekk effekten av endrede renter, men fortsatt medregner endringer i energipriser. KPIF erstattet KPI som målvariabel for den svenske sentralbankens inflasjonsmål høsten 2017, og har inngått i SCBs offisielle statistikk siden 2018.

SCB har også en konsumprisindeks med fast rente, men som ekskluderer endringer i energipriser, KPIF ekskludert for energi. Denne er dermed mer lik det vi her hjemme forbinder med kjerneinflasjon og vil med dagens høye energipriser gi et bedre uttrykk for underliggende prisendringer.

Bredt basert

Det blir tydelig at prisveksten i nabolandet fortsatt er bredt basert. I oktober var prisene på mat og alkoholfrie drikker 17,2 prosent høyere enn i samme måned i fjor, mens prisene på energi og drivstoff er henholdsvis 25,6 og 32,7 prosent høyere enn for ett år siden.

Ellers er det også kraftige prisoppganger på både møbler, husholdningsvarer og transport, som alle har tosifret prisvekst det siste året.

Ifølge sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets er det nok en stor renteøkning i vente fra den svenske sentralbanken.

– Riksbanken har i utgangspunktet varslet en mer «forsiktig» renteøkning på 50 basispunkter denne gangen. Men våre kollegaer i Stockholm holder en knapp på at Riksbanken heller vil heve renten videre med 75 basispunkter ved det kommende november-møtet. Og den vurderingen står seg nok enda bedre etter tallene i dag, skriver han i en morgenrapport.

KPIF, som altså endte på 9,3 prosent på årsbasis i oktober, var betydelig under estimatet på 9,8 prosent. Dette som følge av et negativt bidrag fra el-prisene, som falt i oktober, men som likevel er høyere enn i fjor.

KPIF ekskludert for energi, som endte på 7,9 prosent på årsbasis i oktober, var imidlertid langt over Riksbankens prognoser, og er det sentralbanken vil se ekstra nøye på i forkant av det neste rentemøtet.

Satte opp styringsrenten med ett prosentpoeng

I likhet med både her hjemme og mange andre land rundt om i verden har prisveksten også i Sverige vært skyhøyt langt over målet de siste månedene. I september var totalinflasjonen i nabolandet på 10,8 prosent.

Da Riksbanken la frem sin siste rentebeskjed i slutten av september klemte den til med et hopp på et helt prosentpoeng, den største enkeltøkningen i nabolandet siden 1993, da inflasjonsmålet ble innført.

Det viste altså en krystallklar vilje til å ta opp kampen for å få den høye prisveksten ned, samtidig som det kanskje også sa noe om at Riksbanken hadde havnet noe på etterskudd med rentehevingene.

Riksbanken og sentralbanksjef Ingves gjorde det da soleklart at pengepolitikken skal strammes inn for å få inflasjonen ned mot målet, og det ble varslet flere renteøkninger resten av året. Den indikerte da en økning på 0,5 prosentpoeng i november og en økning på 0,25 prosentpoeng i desember, slik at styringsrenten i Sverige rundt nyttår vil være på over to prosent.

I skrivende stund er den svenske styringsrenten på 1,75 prosent.

Der andre land var raskt ute med kraftige rentehevinger som respons på den bratte prisveksten, hadde det før septemberhevingen sittet lengre inne for den avtroppende sentralbanksjefen Ingves å gjøre større enkelthevinger.

I april hevet Ingves renten til over null for første gang siden 2014, da styringsrenten i Sverige kom opp på 0,25 prosent. Det påfølgende rentemøtet i juni endte med et hopp på 0,5 prosentpoeng, slik at styringsrenten i Sverige før september-beslutningen lå på 0,75 prosent.

Riksbanken legger frem sin neste rentebeskjed 23. november.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.