Ferske tall fra Sveriges statistikkbyrå (SCB) fredag morgen viste en årlig inflasjonstakt på 10,6 prosent i mars.
På forhånd var det ventet en totalinflasjon på 11 prosent på årsbasis i forrige måned, etter at februar-tallene viste en årlig inflasjon på 12 prosent.
Ifølge kpif, prisvekst med fast rente som tar vekk effekten av endrede renter, endte februar på 8,0 prosent på årsbasis. Her var det ventet en årstakt på 8,3 prosent, ifølge Bloomberg-estimater. Kpif ekskludert energipriser, som kan sammenlignes med kjerneinflasjon her hjemme, endte i mars på 8,9 prosent på årsbasis, ned fra 9,3 prosent i februar.
– Inflasjonstakten falt i mars, noe som delvis skyldes at oppgangen i energiprisene har dempet seg, sier Carl Mårtensson i SCB i en pressemelding.
På månedsbasis, altså fra februar til mars, økte prisene i Sverige med 0,6 prosent.
Bred økning
I Sverige måles konsumprisene litt annerledes enn her hjemme. Siden 2008 har SCB operert med kpif, eller kpi med fast rente, som tar vekk effekten av endrede renter, men fortsatt medregner endringer i energipriser. Kpif erstattet kpi som målvariabel for den svenske sentralbankens inflasjonsmål høsten 2017, og har inngått i SCBs offisielle statistikk siden 2018.
SCB har også en konsumprisindeks med fast rente, men som ekskluderer endringer i energipriser, kpif ekskludert for energi. Denne er dermed mer lik det vi i Norge forbinder med kjerneinflasjon, og vil med dagens høye energipriser gi et bedre uttrykk for underliggende prisendringer.
Til tross for at den årlige inflasjonstakten altså falt mer enn ventet, er nabolandet stadig likevel plaget av kraftig økte levekostnader. Det siste året har prisene på mat og drikke steget med 19,7 prosent, husholdningsvarer med 12,9 prosent og klær med 8,7 prosent. For å ta noen eksempler.
Likevel er det ingen av disse kategoriene som kan måle seg med de økte rentekostnadene, som har steget over 80 prosent det siste året.
– Der andre sentralbanker får inflasjonstall på linje med sine forventninger, fortsetter Riksbanken å undervurdere prisveksten, skriver økonom Oddmund Berg i DNB Markets i en analyse.
Han påpeker at kpif ekskludert for energipriser nå er 1,4 prosentpoeng høyere enn estimatene, og at det er en underliggende tendens til økte priser innen service, mens prisen på varer fortsetter å være på et høyt nivå.
– Dette betyr at en renteøkning på 0,5 prosentpoeng er spikret. Til og med 0,75 prosentpoeng ser ut som en mulighet nå. Vi ser på det som 50–50 mellom de to, skriver han.
Ny rentebeskjed
Inflasjonstallene for mars kom bare en drøy uke før Riksbanken legger frem sin neste rentebeskjed tirsdag 25. april. Der er det ventet nok en økning på 0,5 prosentpoeng fra den svenske sentralbanken. Styringsrenten i nabolandet er nå på tre prosent, det høyeste nivået på nesten femten år.
Da sentralbanksjef Erik Thedéen hevet renten for femte gang på rad i januar, varslet Riksbanken at det sannsynligvis ville bli nok en økning i april.
I prognosene anslo Riksbanken en rentetopp på 3,33 prosent fra 2024, et nivå som ventes å bli opprettholdt ut prognoseperioden. Det vil si minst én renteheving til på 0,25 prosentpoeng, med mulighet for nok en tilsvarende økning senere.
Sentralbanken venter videre at inflasjonen vil falle tilbake i løpet av året, til rundt 8,6 prosent, og deretter stabilisere seg nær to prosent fra og med 2024.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.