Ferske tall fra Sveriges statistikkbyrå (SCB) onsdag morgen viser en årlig inflasjon på 12 prosent i februar.
På forhånd var det ventet en totalinflasjon på 11,7 prosent på årsbasis i forrige måned, akkurat det samme som ble fasiten i årets første måned.
Ifølge KPIF, prisvekst med fast rente som tar vekk effekten av endrede renter, endte i februar på 9,4 prosent på årsbasis. Her var det ventet en årstakt på 9,2 prosent, ifølge Bloomberg-estimater.
KPIF ekskludert energipriser, som kan sammenlignes med kjerneinflasjon her hjemme, endte i februar på 9,3 prosent på årsbasis, opp fra 8,7 prosent i januar.
På månedsbasis økte prisene, ifølge KPI-tallene, med 1,1 prosent fra januar til februar.
Høye dagligvarepriser
I Sverige måles konsumprisene litt annerledes enn her hjemme. Siden 2008 har SCB operert med KPIF, eller KPI med fast rente, som tar vekk effekten av endrede renter, men fortsatt medregner endringer i energipriser. KPIF erstattet KPI som målvariabel for den svenske sentralbankens inflasjonsmål høsten 2017, og har inngått i SCBs offisielle statistikk siden 2018.
SCB har også en konsumprisindeks med fast rente, men som ekskluderer endringer i energipriser, KPIF ekskludert for energi. Denne er dermed mer lik det vi her hjemme forbinder med kjerneinflasjon og vil med dagens høye energipriser gi et bedre uttrykk for underliggende prisendringer.
Fra januar til februar steg prisene på mat og dagligvarer med 2,8 prosent, og er nå 22,1 prosent høyere enn for ett år siden. I gruppen var det bred økning blant mange varer, der grønnsaksprisene økte noe mer enn øvrige matvarer, skriver SCB.
Ellers var det bred oppgang for for både klær, møbler, reiser, transport og reiseliv.
«Enorm overraskelse»
Oddmund Berg i DNB Markets trekker i en analyse frem at KPIF ekskludert energi nå er 1,3 prosentpoeng over Riksbankens anslag. Selv om disse anslagene kom før fasiten for januar var på plass er seniorøkonomen klar på at februar-tallene er en «enorm overraskelse» for sentralbanken.
– Etter vår mening er det ingen tvil om at Riksbankens respons vil være å fortsette renteøkningene og signalisere en høyere rentetopp.
DNB Markets tror det nå er en mulighet for en trippel renteøkning, eller 0,75 prosentpoeng, på møtet i april, avhengig av hvordan mars-tallene blir seende ut.
– Men vårt hovedscenario er en økning på 0,5 prosentpoeng og en oppjustert rentebane, skriver Berg.
I markedet er det priset inn en heving på 0,5 prosentpoeng.
Femte renteheving på rad
Inflasjonstallene for februar kommer en knapp måned etter at sentralbanksjef Erik Thedéen la frem sin første rentebeslutning etter å ha tatt over jobben fra Stefan Ingves på nyåret.
Økningen ble den femte på rad og styringsrenten i nabolandet er nå på tre prosent. Det er det høyeste nivået på nesten 15 år.
Sentralbanken varslet da at det sannsynligvis vil heve renten nok en gang på det neste møtet i april. I prognosene anslo Riksbanken en rentetopp på 3,33 prosent fra 2024, et nivå som ventes å bli opprettholdt ut prognoseperioden. Det vil si minst én renteheving til på 0,25 prosentpoeng, med mulighet for nok en tilsvarende økning senere.
Sentralbanken venter videre at inflasjonen vil falle tilbake i løpet av året, til rundt 8,6 prosent, og deretter stabilisere seg nær to prosent fra og med 2024.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.