Torsdag kveld går sentralbanksjef Øystein Olsen på talerstolen i Speilsalen i Norges Bank for å holde sin syvende årstale. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank mener det er naturlig at Olsen kommer innom et helt grunnleggende tema for sentralbankens virksomhet: Mandatet for rentesettingen. 

Swedbank-økonomen mener en gradvis mer fleksibel tolkning av inflasjonsmålet gjør at mandatet nå er modent for omskrivning. 

– Jeg mener at det burde ført til at mandatet for banken endres, sier Andreassen.

Mer fleksibel

Olsen og de andre medlemmene i sentralbankens hovedstyre setter ifølge sentralbankens forskrift renten med sikte på å sikre en vekst i konsumprisene som over tid holder seg nær 2,5 prosent. I løpet av de 16 årene som har gått siden forskriften trådte i kraft, er imidlertid tolkningen av mandatet gradvis blitt mer fleksibel. 

  • Sentralbanken har blant annet åpnet for at inflasjonen i perioder har kunnet avvike fra målet for å kunne ta hensyn til andre forhold, som arbeidsledighet og vekst. 
  • De siste årene har dessuten hensynet til finansiell stabilitet fått mer plass i vurderingene. Sterk vekst i boligpriser og husholdningenes gjeld har ført til at sentralbanken har satt renten annerledes enn den ville gjort om den kun tok hensyn til inflasjonsutviklingen.

Andreassen mener derfor at dagens mandat ikke stemmer overens med det handlingsrommet sentralbanken i realiteten har. 

– Mandatet bør være bredt. Det bør være et bredere stabilitetsmål som inkluderer realitetene, nemlig at banken tar mange avveininger og at inflasjonen ikke har den overordnede rollen, sier Andreassen.

 Fortsatt overordnet

I et debattinnlegg i DNs torsdagsutgave understreker Andreassen og kollega Øystein Børsum i Swedbank at det er bra at Norges Bank i dag trolig er den sentralbanken i verden som praktiserer inflasjonsstyringen mest fleksibelt. De minner imidlertid om at det fortsatt er slik at hensynet til inflasjonen fortsatt er det overordnede målet for rentesettingen. 

«Vi tror ikke det er grunnlag for å si at hensynet til inflasjonen normalt skal være overordnet hensynet til sysselsetting, vekst og finansiell stabilitet», skriver Andreassen og Børsum.

De tar derfor til orde for et bredere stabilitetsmål, selv om de understreker at renten alene ikke kan få ansvaret for å sikre finansiell stabilitet. Kapitalkrav til bankene, utlånsreguleringer og skatteregler som ikke favoriserer boligkjøp er andre verktøy som også kan bidra til å begrense oppbyggingen av ubalanser, påpeker de. 

«Alt dette er viktig, men det betyr ikke at sentralbanken kan fraskrive seg ansvaret for rentens virkning på finansiell stabilitet», skriver de to Swedbank-økonomene.

Tar allerede hensyn

Andreassen tror ikke Olsen selv kommer til å be om et nytt og omskrevet mandat.  Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets tror heller ikke Olsen vil komme med noe direkte signal om at finansiell stabilitet bør tas inn som et eksplisitt mål i mandatet, selv om temaet kanskje blir sentralt i talen.

– Norges Banks politikk er å si at den tar hensyn til finansiell stabilitet fordi det har effekt på produksjon, arbeidsmarked og inflasjon. Hvis det bygges opp finansielle ubalanser, kan det til syvende og sist ha effekt på det som er mandatet. Derfor tar den hensyn til det, sier Bruce. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Nordmenns vinvaner i endring: Slik handler vi på polet
Lettere og lysere og ikke bare til mat.
00:54
Publisert: