Mandag morgen kom fasiten for hvor stor lønnsveksten var i 2018, noe som vil bli svært viktig når lønnsoppgjøret starter i mars.

Tallene viser at:

  • Lønnsveksten i de største forhandlingsområdene i fjor endte på 2,8 prosent i gjennomsnitt.
  • Samlet i NHO-området ble årslønnsveksten i industrien anslått til 2,8 prosent.

Fjorårets lønnsvekst og anslaget for årets prisvekst er to viktigste tallene partene tar med seg inn i lønnsforhandlingene.

Helseforetak ble lønnsvinnere

Helseforetakene ble lønnsvinnere, med en lønnsvekst på 3,25 prosent, blant annet på grunn av noen strukturendringer.

Finansbransjen, som har vært lønnsvinnere i en årrekke, fikk en lønnsvekst på 3,1 prosent.

Virke-bedrifter i varehandelen ble lønnstapere med en lønnsvekst på 2,7 prosent.

Slik var lønnen til utvalgte grupper i 2017 (lønnsvekst i parentes):

  • Industriarbeidere: 476.900 kroner (2,8 %)
  • Industrifunksjonærer: 760.700 (2,8 %)
  • Ansatte i virkebedrifter i varehandel: 525.900 (2,7 %)
  • Ansatte i finanstjenester: 666.300 (3,1 %)
  • Statsansatte: 589.900 (2,8 %)
  • Kommuneansatte: 516.400 (2,9 %)

Ådne Cappelen fra Statistisk sentralbyrå er leder for Teknisk Beregningsutvalg, og han la frem nøkkeltallene mandag morgen.

– Lønnveksten i fjor har vært jevn, og som forventet. Det er også veldig lite variasjon mellom gruppene. 2018 har vært et nokså normalt år, sier Cappelen.

Samme begrep bruker Cappelen om det såkalte lønnsoverhenget, som er forholdet mellom lønnsnivå ved utgangen av året og gjennomsnitt over hele året.

Strømprisen blir joker

Lønnsveksten på 2,8 prosent er den høyeste på fire år. Likevel har ikke nordmenn flest fått bedre råd i året som har gått, fordi uventet høye strømpriser har spist opp lønnsveksten.

Ifølge beregningsutvalget ble reallønnsveksten etter skatt på mellom 0,3 og 0,6 prosent.

I fjor anslo Teknisk Beregningsutvalg at prisveksten ville ligge på rundt to prosent i 2018, men takket være de høye strømprisene ble denne på 2,7 prosent.

Cappelen trakk frem at det er vanskelig å spå inflasjonen fremover, blant annet på grunn av en usikkerhet rundt valutakurs og energiprisene.

– Det er for eksempel vanskelig å spå hva som skjer i strømmarkedet. Vi spår ikke akkurat været, sier Cappelen.

Likevel spår beregningsutvalget en prisvekst på rundt 2,2 prosent. Dette er vesentlig høyere enn anslaget til Norges Bank på 1,8 prosent.

Norges Bank tror lønnsveksten vil fortsette å stige til 3,2 prosent i 2019, og at lavere prisvekst vil sørge for at folk flest får mer å rutte med.

Grunnen til at lønnsveksten er på vei oppover, er at det går bra med norsk økonomi, og at arbeidsledigheten er på vei ned. Det gjør at norske bedrifter må skru opp lønningene i konkurransen om arbeiderne.

Mindre forskjell mellom kjønnene

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn ble redusert i løpet av fjoråret, ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

I 2018 utgjorde den gjennomsnittlige lønnen for kvinner 88,5 prosent av den gjennomsnittlige lønnen for menn for alle heltidsansatte.

Ulikhetene har ikke økt i år heller. Lønnsspredningen målt ved Gini-koeffisienten er tilnærmet uendret, noe den har vært siden 2015.

Lønnsforskjellene økte fra 1998 til 2015.

Siden 2013 har en svakere krone og en lavere lønnsvekst enn hos våre handelspartnere bidratt til å bedre konkurranseevnen til norsk industri. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

DNs Tore Gjerstad om det sjeldne intervjuet med kong Harald: -Kongens innsats for næringslivet var i liten grad omtalt
03:14
Publisert: