Norsk økonomi, målt ved bruttonasjonalprodukt (bnp) for Fastlands-Norge, falt med 0,5 prosent i april. Tallet er justert for sesongvariasjoner.

På forhånd ventet DNBs analytikere en stigning på 0,8 prosent, og SEB estimerte en oppgang på 0,7 prosent. Konsensus skal ha ligget på 0,5 prosent ifølge den svenske banken, og det er også tallet nyhetsbyrået Bloomberg opererte med på forhånd.

Det var hovedsakelig kraftnæringen, akvakultur og varehandel som trakk aktiviteten ned, skriver Statisk sentralbyrå i en melding.

– Det var flere store svingninger fra mars til april som gjør at vi får en forholdsvis kraftig nedgang. Samtidig ser vi at den positive utviklingen siden februar fortsatte i mange deler av økonomien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.

En effekt som slo ut i april, var at nordmenn brukte en økende andel av sin inntekt på forbruk i utlandet, sammenlignet med konsumet i Norge under pandemien. Dette slår ut i lavere moms- og avgiftsinngang, skriver SSB, som igjen trekker bnp ned.

– Ingen fare

Sjeføkonom i handelsbanken Marius Gonsholt Hov er ikke bekymret over det overraskende fallet.

– Dette ser jo skrekkelig ut, men det er ingen fare. Kort forklart trekkes bnp-tallene for april ned av volatile faktorer, sier han til DN og viser til nedgangen i aktiviteten innenfor kraftnæringen og akvakultur.

– Dette er ikke noe uttrykk for et bredt fall i norsk økonomi, og vi ser at den positive utviklingen vi har hatt siden februar fortsetter. Lang historie kort, er dette helt udramatisk, legger han til.

Gonsholt Hov viser videre til at arbeidsledighetstallene for mai, var rekordlave. Ifølge tall fra Nav lå arbeidsledigheten på 1,6 prosent i mai – det laveste nivået siden 2008 – og en klar nedgang fra 1,9 prosent i april.

– Disse tallene er en bedre indikator for den generelle verdiskapingen, og viser at den underliggende etterspørsel er god, sier Gonsholt Hov.

Bjørn Roger Wilhelmsen, sjeføkonom i Nordkinn Asset Management, er heller ikke spesielt bekymret over nedgangen i de ferske bnp-tallene.

– Det ser ganske svakt ut, men ser du på detaljene ser det ikke så ille ut. En av komponentene som drar ned mest er kraftproduksjon og kraftproduksjon er veldig volatilt. Det var en del nedgang i akvakultur. Det var også nedgang i varehandel, men tjenestehandelen er opp. Det totale konsumet er videre opp i april, sier Wilhelmsen.

Tror på dobbel renteheving

Norges Bank planlegger syv rentehevinger innen utgangen av 2023, og med det ender styringsrenten på 2,5 prosent mot slutten av året. Handelsbanken forventer imidlertid at Norges Bank vil legge inn en ekstra renteheving i år, og at denne kan komme allerede på rentemøtet i juni.

– Dette estimatet endres ikke av bnp-tallene som kom nå. Det vi legger vekt på er de lave arbeidsledighetstallene, som er ganske mye lavere enn hva Norges Bank hadde estimert, pluss veldig høye tall for kjerneinflasjonen, sier Gonsholt Hov.

Seniorøkonom i DNB Markets Kyrre Aamdal peker også på en underliggende vekst i etterspørselen, men tror likevel ikke det kommer en dobbel renteheving allerede i juni.

– Vi tror tallene støtter ytterligere økninger av styringsrenten, men utviklingen i aktiviteten rettferdiggjør ikke 50bp rentehevinger nå, skriver Aamdal i en skriftlig kommentar mandag.

I første kvartal i 2022 falt bnp for Fastlands-Norge med 0,6 prosent, etter en oppgang på 1,4 prosent i fjerde kvartal 2021. Samlet steg imidlertid norsk bnp med hele 5,6 prosent i første kvartal, målt i løpende priser og justert for normal sesongvariasjon. Økningen kom på grunn av den høye prisveksten på olje og gass.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.