Denne uken leverte den italienske regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2019 til Europakommisjonen. Torsdag denne uken kom svaret i form av et brev der Europakommisjonen slår fast at budsjettforslaget bryter med regelverket til EU.
DNB Markets makroøkonom Ole André Kjennerud forteller at EU har bedt italienerne om å endre budsjettet, og at de har fått frist til mandag med å gjøre dette.
– Jeg tror det er ganske usannsynlig at den italienske regjeringen kommer til å gjøre noen store endringer i løpet av disse få dagene, sier Kjennerud.
Tror ikke på sanksjoner
Likevel er det ikke sikkert at regelbruddet kommer til å få konsekvenser for Italia. Kjennerud forklarer at dersom hverken Europakommisjonen eller Italia vil gi seg, så vil det likevel ta lang tid før det skjer noe.
– Dersom Italia fortsatt bryter med reglene til EU etter 31. desember vil Europakommisjonen gi Italia seks måneder til å gjøre endringer. Dersom Italia fremdeles bryter med regelverket etter dette, kan de vurdere sanksjoner, som for eksempel bøter. Når det er sagt, har vi hatt ekstremt mange brudd på disse reglene opp gjennom historien, og det har aldri blitt innført sanksjoner, sier Kjennerud.
Derfor mener han den krass kritikken fra EU er en del av forhandlingstaktikken deres.
Rentene skyter opp
De nye konfrontasjonene mellom EU og Italia fortsetter å drive opp italienske statsrenter. Renten på tiårige statsobligasjoner steg til 3,71 prosent på fredag. Det er det høyeste nivået på over fire år.
– Italia skal refinansiere gjeld som tilsvarer omtrent tyve prosent av landets brutto nasjonalprodukt til neste år, og denne renteoppgangen vil gjøre det adskillig dyrere å refinansiere, sier Kjennerud, og fortsetter:
– Dermed blir det enda vanskeligere å holde underskuddet nede.
Avstanden til den tyske tiårsrenten er fredag ettermiddag på over 3,30 prosentpoeng, eller 330 basispunkter, noe som illustrerer hvor høy risikopremie investorene krever for å låne ut penger til Italia.
– Når vi snakker om drøye 330 basispoeng, så er vi opp mot nivåene vi så etter at eurokrisen hadde begynt å rose seg, men vi er på langt nær der vi var på det verste, sier Kjennerud.
Han forklarer at dette ikke skjer fordi investorene stiller spørsmål ved Italias fremtid som medlem av eurosonen, men fordi de fører en lite bærekraftig politikk.
– Da vil investorene ha bedre betalt for å låne dem penger, sier Kjennerud. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
