– Det er ytterst sjelden at vi får en resesjon i verdensøkonomien. Selv om risikoen for lavere vekst har økt betydelig, er det ingenting som tyder på at vi står foran en nærstående resesjon, sier Sjefstrateg, Erica Blomgren Dalstø, SEB Bank.

Da renten på amerikanske tiårige statspapirer krysset under toårsgjelden begynte varsellampene å blinke. Historisk sett har dette vært en indikator for å forutsi en resesjon.

De amerikanske børsene falt kraftig onsdag.

  • Dow Jones endte ned 3,05 prosent til årets hittil største fall på én dag.
  • S&P 500 endte ned 2,93 prosent.
  • Nasdaq endte ned 3,02 prosent.

– Børsene faller på grunn av spekulasjoner om at utsettelsen av toll kan føre til at Fed velger å avvente ytterligere rentesenkninger. Samtidig har makrotall fra både Tyskland og Kina økt resesjonsfrykten i markedet, sier Blomgren Dalstø.

Nedturen fortsatte i Asia da børsene der åpnet natt til torsdag, men ikke så kraftig som fryktet.

Flere økonomiske eksperter ser mørkt på utsiktene for verdensøkonomien.

Stimulanser svekker forklaringskraften

Rentene har vært lave over en lengre tid, og når inflasjonen i verdensøkonomien har avtatt sammen med økt risiko knyttet til handelskrigen, har det presset sentralbankene til å gjennomføre stimulanser, hvor kvantitative lettelser er de mest kjente.

Når bankene trykker penger for å kjøpe statsgjeld, bidrar de til å senke renten ytterligere.

– De lange rentene er blitt presset ned av uro koblet til vekstutsiktene og handelskrigen mellom USA og Kina, som har ledet til en flukt til sikre plasseringer. At den amerikanske rentekurven har invertert er normalt sett en god indikasjon på en nærstående resesjon, men på grunn av at sentralbankene har «manipulert» de lange rentene gjennom sine obligasjonskjøp har rentekurven ikke samme forklaringskraft som tidligere, sier Blomgren Dalstø.

At rentekurven inverterer vil si at de lengste rentene er lavere enn de korte rentene.

Vil se en avmatting

– Vi har ikke et resesjonsscenario, men at vi vil se en avmatting i veksten i verdensøkonomien er helt klart, sier Blomgren Dalstø.

Usikkerheten knyttet til hva som vil skje i handelskrigen gjør at børsene hopper kraftig på kort sikt. Utfallet av en vedvarende handelskonflikt vil også kunne føre til en svakere vekst i verdensøkonomien, mener Blomgren Dalstø.

– Amerikansk økonomi er i den lengste konjunkturen noensinne, men veksten har toppet ut og vi forventer en avmatting fremover, sier hun.

Tjenestesektoren trekker opp

Selv om veksten i servicesektoren var den svakeste i juli siden 2016, tror Blomgren Dalstø at dette er blant sektorene som kommer til å være med på å holde bakken under bena på verdensøkonomien.

– Selv om veksten i USA ventes å avmatte på grunn av lavere aktivitet i industrien og stimulansen fra finanspolitikken faller bort, er det ikke snakk om en nærstående resesjon. Andre deler av økonomien er mer stabil, og med arbeidsledighet på 50-års laveste og stigende realdisponibel-inntekter ventes pengebruken til amerikanske familier å holde seg oppe, sier Blomgren Dalstø. Veksten i Europa er imidlertid svakere.

– Veksten i europasonen er svak, og det er industritunge Tyskland som går svakest, forteller hun.

Også rente – og valutaanalytiker Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets advarer mot å tolke utviklingen i rentemarkedet som et resesjonsvarsel. Hun påpeker at det er andre faktorer en kun renteforventninger som bidrar til å sende de lange rentene nedover.

– Lange renter er den beste sikkerheten mot fall i mer risikable aktiva, det har vi sett i alle andre perioder med børsuro. Det er et varig press ned på lange renter som følge av høy etterspørsel etter statsobligasjoner fordi man er bekymret, sier analytikeren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.