I august økte antall amerikanske jobber med 156.000. Tallene kommer fra Det amerikanske arbeidsdepartementets statistikkfløy, Bureau of Labor Statistics, i månedsrapporten som ble sluppet fredag. Den viser utviklingen i den amerikanske jobbveksten utenom jordbruket.
På forhånd ble det ventet en vekst på 180.600 jobber i august, ifølge en snittoversikt fra Bloomberg. I tillegg ble det ventet en uendret arbeidsledighet på 4,3 prosent. Arbeidsledighetsraten steg derimot til 4,4 prosent, samme nivå som i juni.
Treg lønnsvekst
Den gjennomsnittlige timelønnen økte med 0,1 prosent på månedsbasis og 2,5 prosent på årsbasis, mot en forventet økning på 0,2 og 2,6 prosent. Sysselsettingsendringen i juli ble også revidert fra opprinnelig rapportert oppgang på 209.000 jobber til 189.000.
– Rapporten er svak, selv om det fortsatt er en vekst i sysselsettingen som er større en veksten i befolkningen i yrkesaktiv alder. Særlig den svake veksten i lønningene vil nok gi støtte til dem i den amerikanske sentralbanken som mener lav inflasjon og lav lønnsvekst gir dem bedre tid på rentesettingen. Rapporten bidrar til å så tvil om en renteøkning vil skje i desember, sier Nordeas sjefsanalytiker Erik Bruce til DN.
Ifølge Wall Street Journal er det knappe 40 prosent sannsynlighet for at den amerikanske sentralbanken Federal Reserve vil høyne renten på rentemøtet i desember, skriver TDN Finans.
I «sommermodus»
På forhånd ventet Nordea Markets og DNB en økning på henholdsvis 175.000 og 170.000 jobber. Analytikerne har riktignok en tendens til å bomme med estimatene for augusttallene.
16 av de siste 20 tallene i augustrapporten har nemlig vært under forventningene, ifølge Forex. «Skylden» for de stadige feilberegningene blir blant annet lagt på den amerikanske sommerferien.
Jobbrapporten er den siste før Fed-toppene finner sammen i september. I tillegg til den nevnte usikkerheten rundt rentene, er det uvisst hvordan uværet «Harvey» vil prege amerikansk økonomi og arbeidsliv i høst. «Harvey» kan bli en av de mest kostbare naturkatastrofene landet har sett, med en endelig regning som spås å strekke seg mot 700 milliarder kroner.
– «Harvey» vil gi kortsiktige utslag, fordi folk ikke får handlet og at man blir hindret fra å komme på jobb. Samtidig er det mye gjenoppbygging som skal skje, noe som også vil ha en innvirkning. Alle vet at dette blir regnet som «støy» og er forbipasserende, sier Bruce.
Åttende beste «jobbpresident»
Da Donald Trump kunngjorde sitt presidentkandidatur i 2015, uttalte han at han skulle bli «den største jobbskapende presidenten Gud noensinne har skapt». Basert på sine seks første måneder i embetet har Trump syv personer foran seg på den listen, ifølge Quartz.
Aller øverst troner Jimmy Carter i 1977, selv om jobbvekst så tidlig i en presidentperiode ofte blir kreditert forgjengerens politikk.(Vilkår)
