Forskjellen mellom to av verdens viktigste renter har økt til historisk høye nivåer de siste ukene. 

Rentene på amerikanske statslån har steget bratt, mens rentene på tyske statslån har gått motsatt vei.

Mandag var det en forskjell på 2,14 prosentpoeng på rentene på statslån med ti års løpetid til de to nasjonene.

– Forskjellen mellom USA og Europa har bare eksplodert i det siste og gått til nivåer vi ikke har sett på år og dag, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i makrohedgefondet Nordkinn.

Frykt og håp

Det er mer enn 27 år siden forrige gang denne renteforskjellen var større. Vi må helt tilbake til tiden før gjenforeningen mellom Vest- og Øst-Tyskland i 1989 for å finne forrige gang forskjellen var større.

Wilhelmsen mener det i hovedsak er to grunner til at statsrentene i de to sentrale nasjonene på hver sin side av Atlanteren har gått hver sin vei de siste ukene:

  • Signaler om økt pengebruk på infrastruktur og skattelettelser etter Trumps valgseier har ført til håp om økt vekst og høyere inflasjon i USA. I Europa er det foreløpig ikke utsikter til en like sterk utvikling, og dermed skiller statsrentene lag.
  • Folkeavstemningen i Italia søndag 4. desember har ført til frykt for politisk kaos i landet. Dette har ført til økt etterspørsel etter tysk statsgjeld og presset rentene ned.

Forskjellen i renteutviklingen kommer kanskje tydeligst til syne i lån med kortere løpetider. I disse lånene fanges forventningene til de aller korteste rentene, som sentralbankene styrer, bedre opp enn i lån med lengre løpetider. 

Forskjellen i renteutviklingen kommer likevel også klart frem i lån med lengre løpetider. Men tyske tiårsrenter er likevel klart høyere enn de var tidligere i år. Dette har sammenheng med at de lange rentene i større grad fanger opp endringer i langsiktige forventninger til inflasjon og økonomisk aktivitet. Utviklingen denne høsten indikerer at vekst- og inflasjonsforventningene har steget også i Europa i løpet av høsten, men altså mer moderat enn i USA. 

Wilhelmsen mener oppgangen i markedsrentene denne høsten kan deles inn i fire faser:

1. Rentenivået i de største og viktigste av de modne økonomiene i verden begynte å tikke oppover allerede før det amerikanske presidentvalget på bakgrunn av at flere indikatorer viste bedre utsikter for verdensøkonomien fremover.

2. Donald Trumps seier i det amerikanske presidentvalget tidligere i november førte til en skarp oppgang i spesielt amerikanske renter, men også i Europa og Japan fulgte rentene med oppover.

3. Etter en brå oppgang også i Japanske statsrenter satte den japanske sentralbanken for to uker siden handling bak sitt løfte om å ikke la renter på statslån med ti års løpetid stige til over null prosent. Dermed stoppet oppgangen i japanske renter. Uttalelser fra Den europeiske sentralbanken ECB gjort investorene mer trygg på at sentralbanken også fremover vil føre en ekspansiv pengepolitikk og fortsette å kjøpe statsobligasjoner i stor skala i markedet. Dette har stoppet oppgangen i blant annet tyske renter. 

4. Frykt for politisk kaos etter den italienske folkeavstemningen har de siste dagene ført til at tyske renter har falt ytterligere, spesielt lån med kortere løpetider.

Kan bli urolig

Vis alle stillinger

Analytikerne Jussi Hiljanen og Lina Fransson i SEB peker også på at markedet nå priser inn mindre risiko for svakere økonomisk utvikling og forventninger om høyere inflasjon fremover i lån med lengre løpetider. 

– Vi venter at denne prosessen vil fortsette i de kommende månedene, skriver analytikerne Hiljanen og Fransson i en oppdatering fra SEB tirsdag.

Også SEB-analytikerne trekker frem søndagens folkeavstemning i Italia som en usikkerhetsfaktor.

– Det er risiko for lavere renter etter den italienske folkeavstemningen 4. desember. En eventuell nedgang i rentene bør bli sett på som en mulighet for å posisjonere seg for høyere renter, skriver SEB-analytikerne.

Les også:

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.