Den siste tiden har differansen mellom renten på toårige og tiårige amerikanske statsobligasjoner, rentekurven, utviklet seg til sitt laveste nivå siden finanskrisen for snart ti år siden, og er nær en invertering, altså at de lange rentene blir lavere enn de korte.
En negativ renteforskjell mellom amerikanske statsobligasjoner med lang og kort løpetid har opptrådt i forkant av samtlige resesjoner i USA siden 1955. Resesjon er en periode på minst to påfølgende kvartaler med negativ økonomisk vekst.
Seniorstrateg Christian Lie i Danske Bank forteller at de følger nøye med på om rentekurven vil invertere, og hva det eventuelt vil bety for økonomien og finansmarkedene.
– Fordi en negativ renteforskjell mellom lange og korte statsrenter har hatt en god prediksjonsevne i verdens største økonomi, er dette noe veldig mange følger med på og diskuterer, påpeker Lie.
Frykter svake vekstutsikter
Han sier at renteforskjellen gjerne blir mindre når den amerikanske sentralbanken er i gang med å heve styringsrenten, noe som trekker de korte markedsrentene oppover. Dersom de langsiktige vekst- og inflasjonsutsiktene ikke løftes like mye, minker rentedifferansen.
– De røde lampene begynner å blinke når de korte rentene blir høyere enn de lange, fordi dette tolkes av markedsaktørene som at styringsrenten er blitt så høy at vekstutsiktene frem i tid blir lidende. Ser vi på historiske resesjoner i USA, har også kraftige pengepolitiske innstramninger har vært den hyppigst utløsende årsaken.
Rentekurven blir negativ når investorer kjøper lengre papirer for å posisjonere seg for kommende nedgangstider, som presser ned lange renter. I den andre delen av rentekurven er en sentralbank som øker styringsrenten.
Lie understreker at rentekurven kan ha mistet sin evne til å forutse resesjon, og at den fallende differansen i USA skyldes at de lange rentene allerede var kunstig lave som følge av den amerikanske sentralbankens oppkjøpsprogrammer.
– Selv om vi erkjenner at sentralbankene har hatt betydelig påvirkning på rentenivåene, tror vi likevel det kan være naivt å tro en invertering ikke vil ha noen effekt på forventningene hos sentralbanker, næringslivsaktører og investorer, og at dette igjen kan påvirke de økonomiske utsiktene, sier Lie.
«Vanskelig å time»
Han mener investorer vil få det vanskelig med å «time» en amerikansk resesjon.
– Selv om man skulle vite nøyaktig når rentekurven inverterer, har det i USA gått alt fra seks til 24 måneder før resesjonen har slått til.
– Er USA på vei mot resesjon?
– Før eller siden går USA inn i resesjon, men vi tror den er et godt stykke unna ennå. Vi tror ikke rentekurven inverterer før i 2019 og historisk har det gått 16 måneder fra inverteringstidspunktet til resesjonen var et faktum. Vi snakker altså om år 2020 eller 2021, påpeker Lie.
Han sier at den amerikanske økonomien fortsatt ser knallsterk ut.
– Det var få tegn til redusert investeringsvilje i selskapenes rapporter for andre kvartal. Den kanskje viktigste positive driveren er likevel husholdningene som nå opplever et sjeldent godt utgangspunkt for forbruksvekst med et stadig strammere arbeidsmarked, rekordhøy samlet nettoformue og en sparerate på syv prosent.
Danske Bank tror vekstraten i USA vil avta gjennom høsten, men ser ingen tegn til krise.
– Vi vet at den amerikanske sentralbanken følger med på rentekurven, og skulle rentedifferansen bli negativ kan dette føre til at den roer tempoet i renteøkningene, noe som igjen kan forlenge oppturen både i økonomien og i finansmarkedene.
«Ruglete»
Onsdag kan det amerikanske aksjemarkedet være gjennom sin lengste, sammenhengende vekst noensinne. Seniorstrateg Lie mener høstens aksjemarked kommer til å bli preget av «kamp mellom positive og negative krefter».
– På den positive siden har vi fortsatt robust global vekst og utsikter til sterk selskapsinntjening. I tillegg har vi fortsatt et veldig lavt rentenivå og lave kredittspreader som gir selskapene rimelig finansiering.
– På den negative siden er handelskrigen, som vi tror blir verre før den blir bedre, økt usikkerhet rundt kinesisk økonomi og finansielt press mot flere vekstmarkedsøkonomier, samt det faktum at sentralbankene er i ferd med å normalisere pengepolitikken, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
