I tredje kvartal 2014 var årsveksten i USA på fem prosent. Bare i to kvartaler de siste 14 årene har veksten vært høyere. Ifjor ble det skapt 2,54millioner nye jobber. Det er den høyeste jobbveksten siden 2000.
Amerikansk økonomi har fått opp dampen etter den dypeste og mest langvarige økonomiske nedturen siden 1930-tallet. DN har analysert ti land syv år etter finanskrisen, og det er bare Norge (fastlandet) som har vokst mer enn USA siden 2007.
Det er minst fire viktige årsaker til at amerikanerne nå har høyere vekst enn eurolandene:
Den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) satte styringsrenten både raskere og lenger ned enn Den europeiske sentralbanken (ECB). 16. desember 2008 satte Federal Reserve styringsrenten ned til 0,25 prosent, og har siden holdt den på samme nivå. Det gikk nesten fem år før ECB 13. november 2013 senket renten til 0,25 prosent.
Mens styringsrenten i USA har ligget fast på 0,25 prosent siden 2009, er snittet for eurosonen mer enn tre ganger så høyt med 0,85 prosent. ECB satte i 2011 opp renten to ganger til 1,5 prosent på det høyeste, før sentralbanken igjen ble tvunget til å sette den ned.
Federal Reserve har i tillegg kjørt en langt mer aggressiv og langvarig ukonvensjonell pengepolitikk enn ECB. Da styringsrenten i praksis var satt ned til null, startet Fed med såkalte kvantitative lettelser. Det innebærer at sentralbanken kjøper rentepapirer, for eksempel statsobligasjoner eller boliglånsobligasjoner. Obligasjonene som sentralbanken kjøper stiger i pris. Når prisen på en obligasjon stiger, så faller renten. På denne måten får sentralbanken ned de lange rentene, mens styringsrenten brukes til å få ned de korte rentene. I USA førte denne politikken til at det ble langt billigere å låne penger til kjøp av bolig.
Fra starten av 2008 har denne ukonvensjonelle pengepolitikken ført til at balansen til Federal Reserve, som måler hvor mye penger sentralbanken har «trykket», nesten er femdoblet. Til sammenligning er balansen til ECB økt med bare litt over 50 prosent i samme periode. Den europeiske sentralbanken planlegger nå en massiv økning av sin balanse.
Euroen har vært langt sterkere mot dollaren i de syv årene før finanskrisen enn de syv etter. Fra 2000 til 2007 kostet én dollar i snitt 0,91 euro. Fra 2008 til 2014 falt dollarprisen til 0,73 euro, en nedgang på 19 prosent. For amerikanske bedrifter var dette gode nyheter, de ble mer konkurransedyktige. Nettoeksporten har løftet bruttonasjonalproduktet betydelig siden finanskrisen som følge av en svak dollar.
Finanspolitikken har også vært ekspansiv i USA, selv om president Barack Obama og republikanerne har kranglet intenst om det føderale budsjettet. Det har da også ført til at det bare er Hellas som har en høyere brutto statsgjeld av de ti landene DN har analysert.
Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at statsgjelden vil utgjøre hele 105,6 prosent av bnp i 2014. Prognosene frem til 2019 tyder på at gjelden vil stabilisere seg bare marginalt lavere enn dette nivået.
I motsetning til for eksempel Tyskland, har USA vært villig til å ta i bruk nesten alle virkemidler for å få opp den økonomiske veksten. Det ser landet ut til å ha lykkes med. Økt sysselsetting er en nøkkel for at aktiviteten skal holde seg oppe. Flere jobber betyr mer inntekter for folk flest, og dermed økt forbruk, som igjen forsterker den økonomiske veksten. Selv om nettoeksporten har bidratt til å få USA på fote igjen, så er det privat forbruk som har sørget for tre fjerdedeler av veksten siden 2007.
Veksten kunne ha vært enda bedre hvis fordelingen av inntektene i USA hadde vært jevnere. Det er konklusjonen i en fersk studie fra organisasjonen OECD. Forskerne anslår at veksten per innbygger ville økt fra 28,3 til 34,3 prosent i perioden 1990 til 2010 hvis ikke ulikheten hadde økt i den perioden.
Medianlønnen har nærmest har stått stille, og nesten all inntektsvekst har tilfalt de med høyest inntekt siden finanskrisen. Andelen som er sysselsatt er også langt lavere enn før krisen. Produksjonsgapet er fortsatt stort. Lav oljepris, økt sysselsetting og bedre lønnsvekst kan bidra til god vekst i USA også i 2015.
Federal Reserve ventes å sette opp renten i år etter å ha holdt den rekordlav i syv år, men historien viser at den amerikanske sentralbanken neppe vil ta knekken på den økonomiske oppgangen i USA.
Les også:
- Boligprisene skal falle 20 prosent
- Jeg er redd vi får en baksmell
Endret fastrenteavtale etter millionutbetalinger
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.