Natt til lørdag ble store deler av de statlige virksomhetene i USA stengt ned etter at politikerne i Senatet ikke klarte å bli enige om et forslag om å forlenge den midlertidige finansieringen av det føderale budsjettet. En rekke offentlig ansatte ble dermed permittert og offentlige funksjoner utenom de aller mest nødvendige stengt ned inntil en avtale om finansiering kommer på plass.

Mandag gjør politikerne et nytt forsøk på å bli enige. Klokken 18.00 norsk tid skal Senatet stemme over et forslag som vil sikre finansiering frem til 8. februar.

Små utslag

I finansmarkedene har krisen – som gjerne omtales som «shutdown» – så langt gitt små utslag:

  • Aksjemarkedet i USA avsluttet riktignok handelen før det ble endelig klart at fredagens forslag om finansiering falt. Både den brede S&P 500-indeksen og den teknologitunge Nasdaq-indeksen steg til rekordhøye sluttnoteringer fredag.
  • I rentemarkedet nådde rentene på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid det høyeste nivået på tre år fredag. Mandag faller renten tilbake rundt 0,02 prosentpoeng.
  • I valutamarkedet ble en i utgangspunktet svak dollar svekket ytterligere litt da markedene åpnet i Australia søndag kveld. Senere har den amerikanske valutaen hentet seg inn igjen.
  • I asiatiske aksjemarkeder har det vært blandet utvikling mandag morgen, med svak oppgang på Tokyo-børsen og moderat nedgang i Australia.

Tror på løsning

Historien viser at føderale virksomheter siden 1970 er blitt tvunget til å stenge ned 18 ganger tidligere. Forrige gang var i 2013, da føderale virksomheter var stengt i 16 dager.

– Historisk har nedstengningene vist seg å bli korte, noe som støtter markedets vurdering om at den politiske prisen kommer til å bli høy for partiet som vegrer seg for å inngå kompromiss. Det mest sannsynlige scenarioet er at man finner en løsning også denne gangen, skriver rentestrateg Olle Holmgren i morgenrapporten fra meglerhuset SEB mandag.

Kan trekke ut i tid

Nedstengningen er den første siden 1970-tallet der presidentens parti har hatt flertall i begge kamrene i Kongressen.

Republikanerne har 51 av setene i Senatet. For å få startet en faktisk avstemning om lovforslaget, trenger de 60 av de 100 stemmene. Dermed trenger de støtte fra ni demokrater.

Og det er langt fra sikkert at republikanerne har sterk nok støtte i eget parti for å få forslaget vedtatt, som krever et simpelt flertall.

Seniorøkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken peker på at nedstengningen kan trekke ut i tid.

– Gitt at det er kongressvalg i november i år, spekulerer politiske analytikere i at begge partiene nå kan ha interesse av å vise velgerne at de holder seg til sine prinsipper og ikke firer. I så fall kan denne nedstengningen vise seg å trekke ut i tid, skriver Due-Andresen i morgenrapporten fra meglerhuset mandag.

Korrigerer seg selv

Rente- og valutastrateg Andreas Steno Larsen og sjefanalytiker Martin Enlund i Nordea Markets har sett på hvordan markedene har utviklet seg i tidligere perioder med «shutdown».

– Ikke forvent at myndighetenes nedstengning vil føre til større og varige endringer i finansmarkedene, skriver de i en oppdatering til kundene søndag.

Tidligere har likevel «shutdown» typisk ført til at aksjer faller tilbake, lange renter stiger og dollaren svekks mot euro og japanske yen.

– Men etter hvert tenderer disse bevegelsene til å avta og korrigere seg selv etter hvert som de offentlige tjenestene åpner igjen, normalt ti til tyve dager etter «shutdown» startet, skriver Nordea-analytikerne i oppdateringen.(Vilkår)

Ett år med fyr og raseri
Fyr og raseri, usmakelig spøking, antydninger om overvåking, internasjonalt opprør og ikke minst Amerika først. Donald Trump har sittet ett år ved makten.
03:17
Publisert: