Den amerikanske økonomien fortsetter å vise styrke. Onsdag kveld kom det nye knallsterke tall fra verdens største økonomi, noe som fikk rentenivået på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid til å stige til det høyeste nivået siden 2011.
«Tiåringen», kanskje verdens mest fulgte rente, fortsatte å stige gjennom natten og ligger torsdag ettermiddag på rundt 3,21 prosent.
Som en følge av dette har dollaren styrket seg, også mot norske kroner. En dollar koster torsdag ettermiddag rundt 8,22 kroner.
Mange peker på at det er sterke nøkkeltall fra USA som står bak renteoppgangen, men ikke alle er enige i dette.
Mener Powell sendte rente opp
Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, har en annen oppfatning av hva som var den viktigste årsaken til renteoppgangen.
– Jeg tror det som var avgjørende i går var noe annet, nemlig at den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell holdt tale, sier Andreassen.
Andreassen medgir at det var de nye ISM-tallene fra USA som utløste renteoppgangen onsdag ettermiddag. ISM-indeksen er basert på en undersøkelse om hva som er forventningene til innkjøpssjefene for tjenesteytende sektor.
ISM-indeksen steg fra 58,5 i august til 61,6 i september, og har bare vært så høy én gang tidligere, og det var i 1997.
Likevel var det først utover kvelden at tiårsrenten virkelig skjøt fart, og det tror Andreassen skyldes talen til Powell.
Ser raskere renteoppgang
Forrige uke hevet den amerikanske sentralbanken Federal Reserve styringsrenten til 2,25 prosent, og da holdt Powell en tale som av markedet ble oppfattet som litt «myk», ifølge Andreassen.
– Kontrastene mellom talen han holdt forrige uke og onsdag denne uken er sterke. Nå sa han at den nøytrale renten åpenbart ligger høyere enn den renten vi har i dag, sier Andreassen.
En av diskusjonene som har oppstått etter et tiår med lave renter, er hva som er en «normal» rente. Dette er det ingen som egentlig vet. Det mange er enige om, er at amerikansk økonomi går så bra at sentralbanken før eller siden vil bli nødt til å stramme inn pengepolitikken.
– Sentralbanken har selv sagt at de skal øke renten videre, og at renten skal opp på tre og en halv prosent, men det skal ikke skje før i 2020, sier Andreassen.
Han mener at det som skjedde på onsdag, var at markedet begynte å se at det er en mulighet for at renten må heves raskere enn det Federal Reserve har planlagt.
– Hvor mye av renteoppgangen USA tåler, er ikke godt å si. Det er boligmarkedet som avgjør mye av dette, og boliglånsrenten i USA er nå på over fem prosent, sier Andreassen.
Skylder også på Trump
Andreassen får støtte fra Olav Chen, som er porteføljeforvalter og leder for allokering og globale renter i Storebrand Asset Management. Han mener også at renteoppgangen har noe å gjøre med de sterke makrotallene som kom onsdag ettermiddag, men i likhet med Andreassen legger han mer vekt på talen til Fed-sjefen.
– Det er ikke noe tvil om at amerikansk økonomi går bra, men jeg tror det er flere sider ved dette, sier Chen.
Storebrands porteføljeforvalter har lenge lagt vekt på at vi nå er i en periode hvor vi har gått fra pengetrykking til pengemakulering. Både den amerikanske og den europeiske sentralbanken har drevet med en ekstrem pengepolitikk der de har pøst penger ut i markedet gjennom å utstede statsobligasjoner i store mengder. Nå har de reversert prosessen. Chen mener dette skaper et økt tilbud av statsobligasjoner.
– Dette henger også sammen med skattelettelsene til Donald Trump. Hvordan finansierer man dette, jo, ved å utstede flere statsobligasjoner, sier Chen.
Dette er også med på å øke tilbudet av amerikanske statsobligasjoner. Når tilbudet øker, vil prisen på obligasjoner gå ned. Når prisen går ned, går rentene opp.
Kina er en siste joker på listen til Chen. Flere økonomer har spekulert i at Kina som et ledd i handelskrigen er i ferd med å dumpe amerikanske statsobligasjoner. Dette er også noe som vil presse rentenivået oppover, ifølge Chen. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
