Etter å ha vært inne i en såkalt «stille-periode» i snart to uker, kommer to av de viktigste sentralbankene i verden tilbake på banen denne uken:
Amerikanske Federal Reserve har rentemøte onsdag kveld, mens den europeiske sentralbanken har samme øvelse utpå ettermiddagen dagen derpå.
Etter å ha hevet renten aggressivt det siste året, er begge sentralbankene inne i det både markedet og økonomer tror er siste innspurt.
– Ferdig snakket
Markedsaktørene priser inn stor sannsynlighetsovervekt for enkel renteheving fra begge sentralbankene neste uke, særlig sikre i sin sak er de når det gjelder Fed.
– Det er ferdig snakket sånn sett, og etter vårt syn blir dette også den siste renteøkningen fra Fed. Vi tror ikke det blir nødvendig med ytterligere en til, sier makroøkonom Knut Magnussen i DNB Markets.
Sara Midtgaard, seniorøkonom i Handelsbanken Capital Markeds, stemmer i.
– Markedet ser kun en 30 prosent sannsynlighet for en heving til i høst. Dersom Powell kommenterer at det blir nødvendig med enda en heving, kan det dermed skape markedsreaksjoner, sier Midtgaard.
Ved forrige anledning, tilbake i midten av juni, delte Feds rentekommite en oversikt over hva medlemmene tror om rentenivået frem i tid. Der ble det klart at medlemmene i snitt anslo to enkle rentehevinger til, altså på til sammen 0,5 prosentpoeng.
Sentralbanken hevet som kjent ikke renten i juni, men Fed-sjef Jerome Powell ga klart uttrykk for at de ville se an den makroøkonomiske utviklingen.
– Siden da har informasjonen som er kommet vært litt delt. Arbeidsmarkedet er fremdeles ganske sterkt, selv om veksten i sysselsettingen har falt en del, sier Magnussen.
I tillegg kom det for et par uker siden inflasjonstall for juni i USA, og disse overrasket lavere enn anslagene. På den andre siden mener Magnussen inflasjonen likevel er høy nok til å forsvare en renteheving til uken.
– Årsveksten i kjerneinflasjonen er fremdeles langt over målet. Inflasjonsbildet er blitt hjulpet litt av baseeffekter i det siste, som forklarer en del av fallet.
Base-effekter er enkelt forklart effekten av at perioder med for eksempel kraftig prisvekst etter hvert faller ut av inflasjonstallene, fordi inflasjonen beregnes over en gitt periode – fra for eksempel en måned til den neste, eller på årsbasis.
Markedsaktørene priser nå inn en viss sannsynlighet for at renten settes opp en gang til i høst, men sannsynligheten er under 50 prosent.
Når det gjelder rentekutt tror markedsaktørene at det først vil inntreffe om et snaut års tid.
– Er det realistisk at renten er på 5,5-6 prosent i et års tid, etter såpass kraftig oppgang på kort tid?
– Vi tror det, og grunnen til det er at denne syklusen er veldig spesiell: Inflasjonen kom så veldig mye opp, mens sentralbankene har vært på etterskudd hele veien. Derfor tror jeg de vil være veldig varsomme med å kutte før de føler seg helt trygge på at inflasjonen forblir rundt målet på to prosent, sier Magnussen.
Nye inflasjonstall
Midtgaard tror Powell mest sannsynligvis kommer til å anerkjenne at noe av inflasjonspresset har avtatt. At kjerneinflasjonen fortsatt er på et høyt nivå vil likevel gjøre at han vil si at de må se an situasjonen, tror hun.
– Når det gjelder PCE deflator-tallene som kommer på fredag vil de trolig til å vise mye av det samme som KPI-tallene som vi allerede har.
PCE-tallene blir ofte omtalt som Feds foretrukne inflasjonsmål og skiller seg fra tradisjonelle kpi-tall på flere måter. I motsetning til konsumprisindeksen (CPI) justeres vektingen av varer og tjenester i PCE for å ta opp endringer i folkets forbruksvaner. PCE-deflatoren er den størrelsen den amerikanske sentralbanken legger til grunn i sine beregninger av inflasjonsutviklingen.
Midtgaard tror den europeiske sentralbanken på sin side ikke er helt ferdig med rentehevingene ennå.
– Sannsynligheten for heving i september er på 80 prosent slik det er priset i markedet. Eurosonen sliter også med høy inflasjon så det må nok en heving til før de kan si seg ferdig, sier Midtgaard.
«Goldilocks og soft landing»
Helt siden markedsrentene begynte å klatre tidlig i 2022, rentekurven inverterte, og sentralbankene etter hvert begynte å kjøre opp styringsrentene sine, har det vært mye snakk om resesjon. Både for amerikansk og europeisk økonomi.
I USA gikk Fed ut og sa målet var å bremse økonomien for å få en «soft landing» da renten begynte å bli sat opp. Men med høy inflasjonen og en sentralbank på etterskudd, levnet mange markedsaktører og eksperter Fed liten sjanse til å faktisk få til dette.
Resesjonen har derimot latt vente på seg. Aksjemarkedet i både USA og Europa har dessuten steget friskt gjennom året, og flere bankers analyseavdelinger har jekket ned risikoen for at resesjon faktisk inntreffer.
– Vil amerikansk økonomi klare kunststykket å få til en myk landing?
– Det er det store spørsmålet. Vi har lenge tenkt at det er nødvendig med en nedkjøling, som altså betyr at arbeidsledigheten går opp for å få inflasjonen ned på varig basis. Det tror vi fremdeles er nødvendig.
Magnussen peker blant annet på lønnsveksten i USA, som han ikke mener er forenlig med inflasjonsmålet på to prosent.
– Historikken er veldig tydelig på at dersom man skal man få lønnsveksten, må man få et svakere arbeidsmarked.
Hittil har imidlertid antallet ubesatte stillinger gått ned, uten at arbeidsledigheten har gått opp samtidig. Og Magnussen konstaterer igjen at inflasjonen er kommet betydelig ned. Kombinasjonen gjør at uttrykket «goldilocks moment» er inne i overskriftene igjen, altså «beste fra begge verdener».
– De tallene som har kommet i det siste har bygget opp under bildet om at det kan bli en myk landing. Det kan ha vært viktig for oppgangen i aksjemarkedet, men der spiller også inntjeningen denne resultatsesongen og teknologisektoren veldig inn, sier Magnussen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
