Forrige ukes oppgang i tiårsrenten i USA, som er en viktig referanserente i finansmarkedene verden over, er blitt pekt på som den utløsende årsaken til de massive bevegelsene på børsene de siste dagene.
Etter at renten falt markert i begynnelsen av uken, har den hentet seg inn igjen de siste dagene. Torsdag formiddag er den nær nivåene den var på da børsfallet startet forrige fredag – og dermed nær det høyeste nivået på mer enn fire år.
Renteoppgang – igjen
Tiårsrenten er den årlige renten som investorer krever for å låne den amerikanske staten penger i ti år. Renten – som beveger seg i motsatt retning av prisen på statsgjelden – falt markert tilbake som følge av økt etterspørsel etter amerikansk statsgjeld i dagene med størst børsuro. Litt roligere utvikling de siste dagene har sendt rentene opp igjen.
Det siste døgnet er det også andre forhold som har påvirket renteutviklingen i USA.
– Statsrentene rykket oppover etter svak etterspørsel i en auksjon av tiårige statsobligasjoner. Og det amerikanske senatet ble enige om en budsjettavtale, som kanskje har økt forventningene om sterkere økonomisk vekst, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i en oppdatering fra DNB Markets torsdag.
De siste månedenes oppgang i de lange rentene i USA er blitt knyttet til forventninger om at inflasjonen vil ta seg opp som følge av sterkere vekst og lavere ledighet. Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) kan i en slik situasjon bli nødt til å heve styringsrenten raskere enn planlagt.
Må låne mer
Onsdagens budsjettavtale innebærer også at USAs såkalte gjeldstak – som er politikernes selvpålagte grense på hvor stor statsgjelden kan være – blir løftet ytterligere, ifølge Reuters. At staten fremover skal låne mer, innebærer at tilbudet av statsgjeld øker ytterligere i markedet, noe som isolert sett trekker i retning av ytterligere renteoppgang.
Samtidig er det utsikter til at en svært sentral del av etterspørselen etter gjelden forsvinner. Som en del av den stimulerende pengepolitikken etter finanskrisen har den amerikanske sentralbanken Federal Reserve kjøpt opp store mengder statsgjeld, nettopp for å presse ned de langsiktige rentene. I fjor høst startet sentralbanken å redusere den etter hvert betydelige beholdningen av statsgjeld den har opparbeidet seg. At en tidligere svært betydelig kjøper av statsgjeld i praksis har begynt å selge, fører til større tilbud og lavere etterspørsel. Dette trekker derfor også i retning av høyere renter.
Tror oppgangen fortsetter
Samtidig er det utsikter til at den europeiske sentralbanken ECB senere i år vil stoppe sine tilsvarende oppkjøp av europeisk statsgjeld.
– For første gang siden 2008 vil dermed rentemarkedet miste drivkraften fra store verdipapirkjøp fra sentralbankene, skriver rente- og valutastrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets i en oppdatering til kundene denne uken.
– Dette blir også første gang siden finanskrisen at pengepolitikken strammes til i «begge ender», både ved høyere styringsrenter og reduksjon i verdipapirbeholdningen, legger han til.
Den amerikanske sentralbanken har planlagt å øke renten ytterligere tre ganger i år.
– Vi tror det kommer til å sørge for at bevegelsen vi har sett opp i lange renter i det siste kommer til å fortsette, skriver Bernhardsen.(Vilkår)
