Inflasjonen har bitt seg fast på høye nivåer i flere land, og derfor er det knyttet spenning til rentemøtene i en rekke sentralbanker kommende uke.

I USA, Norge og en rekke andre land er det ventet betydelige rentehevinger denne uken.

For noen få uker siden var markedet delt i synet på hvorvidt den amerikanske sentralbanken (Fed) vil øke renten med 0,5 eller 0,75 prosentpoeng. Med bare noen få dager igjen til beslutningen offentliggjøres prises det derimot inn en garantert økning på minst 0,75 prosentpoeng – og en viss sjanse for en økning på 1,0 prosentpoeng.

Seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken mener skiftet i forventningene hovedsakelig skyldes to ting:

– Flere Fed-representanter har pratet opp renteforventningene, og sagt at deres jobb er langt fra over. I tillegg kom inflasjonstallene inn høyere enn forventet, og Fed har vært klar på at man baserer seg på nøkkeltallene som kommer inn.

Totalinflasjonen på årsbasis for august kom på 8,3 prosent, mot ventede 8,1 prosent. Det kan ha vært en vekker for markedet, etter at noe lavere inflasjon i juli hadde vært en positiv overraskelse som kunne gi håp om at presset var i ferd med å avta.

– Dersom rentehevingen skulle ende med et helt prosentpoeng vil det være et lite sjokk som kan sende aksjemarkedene ned, tror Midtgaard, som viser til at det bare er priset inn 20–30 prosent sannsynlighet for at det scenarioet skal slå til.

Seniorøkonomen mener det uansett er klare indikasjoner på at det blir en relativt hard landing for den amerikanske økonomien, etter som Fed har vært klar på at det viktigste er å få ned inflasjonen. Det betyr etter alt å dømme høyere rente og lavere vekst.

Fed har ikke for vane å gi tydelige føringer på rentebanen, men Midtgaard sier man kan følge med på medianprognosene for videre utvikling av styringsrenten. Skulle Fed ta ned tempoet i rentehevingene fra og med det neste rentemøtet i november, vil utgangsnivået i år havne opp mot 3,9 prosent, betydelig opp fra 3,4 prosent, som var median-forventningen til medlemmene i juni.

– Det er en indikasjon på at renten går enda brattere opp, og den vil ligge på et høyere nivå over lengre tid. Dette er en tydelig trend blant flere sentralbanker, at man ser det tar lengre og lengre tid å få bukt med inflasjonen, sier hun.

– Fortsatt veldig problematisk

Seniorøkonom i DNB Markets, Knut A. Magnussen, betegner det som «en ganske heftig runde» dersom Fed skulle møte forventningene om å heve renten med 0,75 prosentpoeng – for tredje gang på rad.

Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.
Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets. (Foto: Mikaela Berg)

– Inflasjonsbildet er fortsatt veldig problematisk for Fed, men i tillegg har man hatt veldig høy lønnsvekst siden forrige rentemøte. Nå prises det inn adskillige høyere økninger i november og desember, henholdsvis 0,75 og 0,5 prosentpoeng, enn før inflasjonstallene kom, sier han.

Magnussen sier man kan følge med på om Fed kommer med nyheter på pressekonferansen etter rentemøtet, der markedet vil være på utkikk etter signaler om mindre hevinger enn hva som er priset inn per nå.

Venter oppjustert rentebane

Når Norges Bank kommer med sin rentebeskjed på torsdag, venter Handelsbanken en renteøkning på 0,5 prosentpoeng – i takt med konsensus.

– Vi skal ikke helt utelukke 0,75, som er delvis priset inn. Vi ser uansett for oss at Norges Bank vil oppjustere rentebanen. Der har den tidligere varslet en styringsrente på 2,25 prosent ved årsslutt, men det er en mulighet for at vi får tre prosent, sier Midtgaard.

Hun minner om at Norges Bank må ta i betraktning at alle typer rentesjokk påvirker Norge i større grad enn de fleste andre land, fordi nordmenn har mye lån med primært flytende rente.

Til sammenligning må Fed i USA ta i enda hardere for at renteøkninger skal ha effekt. Der markedet priser inn en rentetopp i Norge på 3,5 prosent neste sommer, ventes det over fire prosent i USA.

Den såkalte nøytrale renten ligger på 1,75 prosent.

Midtgaard tror rentetoppen fort kan havne på 3,25 prosent neste sommer, men hun ser ikke bort fra at toppen kommer før sommeren, fordi sentralbankene begynner å få dårlig tid med å få ned inflasjonen etter en rask overgang fra uvanlige lave rentenivåer til overopphetede økonomier.

– Det blir bratt opp i front nå, og kraftig kost over hele linjen, sier hun.

Magnussen i DNB Markets venter også som de fleste andre at Norges Bank vil heve renten med 0,5 prosentpoeng.

– Mer interessant er hva rentebanen fremover vil indikere. Nettverksrapporten forrige uke ga inntrykk av svakere utvikling i næringslivet og at man venter det vil bli enda svakere fremover. Det kan tilsi at Norges Bank vil bli mer forsiktige, sier han.

Magnussen venter to økninger på 0,25 prosentpoeng senere i år, og at det blir det siste i denne runden.

Ikke hovedprioritet

Hverken Midtgaard eller Magnussen tror Norges Bank tar altfor mye hensyn til fallhøyden i boligmarkedet.

I sin forrige pengepolitiske rapport forventet Norges Bank et boligprisfall på ett prosent i 2023.

– Man vil kanskje justere til et litt større fall, men boligprisene må nok falle over 10 prosent for at Norges Bank skal bry seg noe særlig, sier Midtgaard.

Hun tror ikke renten vil bli brukt for å stoppe et eventuelt dramatisk boligprisfall, men at andre tiltak som endringer i ​motsyklisk kapitalbuffer eller boliglånsforskriften er mer aktuelle.

– Vi er i en fase der rentene etter hvert kan begynne å virke på boligmarkedene, men jeg tror ikke det vil være så avgjørende for hva sentralbankene gjør med renten fremover. Man må påregne en viss nedkjøling av boligmarkedet som konsekvens av kampen mot høy inflasjon og et stramt arbeidsmarked med lønnspress, sier Magnussen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.