Tidlig tirsdag ettermiddag kom fasit for totalinflasjonen i USA i august: prisveksten endte på 8,3 prosent på årsbasis. På forhånd var det ventet en prisvekst på 8,1 prosent.
Ved børsåpning på Wall Street klokken 15.30 norsk tid kom investorene med sin dom på nyheten. Den kraftige prisveksten skapte ny uro i et nervøst aksjemarked og sendte alle de tre ledende indeksene ned fra start.
Fallet tiltok utover kvelden, og endte i den verste børsdagen på over to år da samtlige nøkkelindekser endte med kraftig fall:
- Den brede S&P 500-indeksen falt 4,33 prosent
- Den industritunge Dow Jones-indeksen falt 3,94 prosent
- Teknologiindeksen Nasdaq Composite falt 5,16 prosent
Verst var det for den brede S&P som hadde sin verste børsdag siden juni 2020 da den falt over 4,3 prosent. Fallet står i sterk kontrast til indeksens sterke oppgang de siste dagene. På et tidspunkt var indeksen opp hele fem prosent etter som investorene i større grad mente Fed hadde klart å kjølne inflasjonen, skriver New York Times.
– Farten på dette fallet har vært til å miste pusten av, men samtidig har markedene hentet seg betydelig inn fra bunnivåene vi har sett i nær fortid, sa Jeff Kilburg, grunnlegger og konsernsjef i finansselskapet KKM Financial til CNBC.
Teknologigigantene falt tungt
Teknologitunge Nasdaq hadde sin verste dag i år med et fall på over fem prosent.
Blant tungvekterne som trakk indeksen ned finner vi Google-eier Alphabet, som stengte med et fall på i underkant av seks prosent. Samtidig falt Apple og Microsoft henholdsvis 5,9 og 5,5 prosent. Facebook-eier Meta falt over 9,3 prosent og Netflix falt 7,7 prosent.
Høyere prisvekst enn ventet
Prisveksten på 8,3 prosent i august var lavere enn målingene på henholdsvis 8,6 og 9 prosent i juli og juni.
Samtidig er det høyere enn konsensus ventet på forhånd – ifølge Handelsbanken Capital Markets var totalinflasjonen ventet å være 8,1 prosent i august.
På månedsbasis var den totale inflasjonen 0,1 prosent – på forhånd var det til sammenligning ventet minus 0,1 prosents totalinflasjon.
Samtidig endte kjerneinflasjonen, som ser bort fra energi- og matvarepriser, på 6,3 prosent.
Dette er høyere enn både på målingen i juli, som viste 5,9 prosents kjerneinflasjon, og hva som var ventet på forhånd. Det var nemlig ventet en kjerneinflasjon på 6,1 prosent i august, ifølge Trading Economics.
På månedsbasis kjerneinflasjonen på 0,6 prosent, det dobbelte av det som var ventet.
Et hopp i rentemarkedene
Det at inflasjonstallene var høyere enn ventet ga umiddelbare utslag i både aksjemarkedene og rentemarkedene.
Renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner hoppet syv basispunkter på få minutter, melder CNBC.
– Her stikker rentene av gårde, dette gir et kraftig løft i renteforventningene, sier Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets når DN snakker med ham rett etter inflasjonstallene ble sluppet.
Han forteller at for eksempel renten på amerikanske statsobligasjoner med to års løpetid på få minutter har gjort et hopp på 17 basispunkter.
– Jeg tror ikke dette var tallet Fed hadde håpet på. Det illustrerer vel at inflasjonen ikke kommer ned med en gang, og det støtter oppunder antagelsen om at det er mer jobb i vente for sentralbanken, for å få gjort noe med dette.
– De prioriterer inflasjonen over vekst
Tirsdagens inflasjonstall er også noe av det siste den amerikanske sentralbanken får av amerikanske makrotall før den tar neste rentebeslutning – som skjer neste uke.
Markedet ser det som lite sannsynlig at Fed går for noe annet enn en trippelheving – ifølge CME Groups FedWatch Tool priser markedet inn rundt 88 prosents sannsynlighet for en renteheving på 0,75 prosentpoeng.
Kjetil Olsen tror tirsdagens inflasjonstall fjerner tvilen på at Fed kommer med noe annet en ny trippelheving neste uke.
Handelsbanken Capital Markets skrev i sin morgenrapport tirsdag at selv om totalinflasjonen i USA var ventet å gå noe ned, priser markedet likevel inn rentehevinger opp til en topp på over fire prosent i 2023.
– Denne markedsprisingen har tatt seg opp dag for dag. Talen fra Fed har vært tydelig: de prioriterer inflasjonen over vekst. Det vil si at de vil holde styringsrenten i et innstrammende territorium, til tross for svakere vekstutsikter og potensielt resesjon, helt til de ser klare tegn på at inflasjonspresset er avtatt og nærmer seg målet på to prosent, skriver Handelsbanken.
I dag er renteinvervallet til Fed på 2,25 til 2,5 prosent, og Kjetil Olsen tror at dette skal opp «et par prosentpoeng»
– Før de tidligst tar pause og stopper opp, sier han.
Vil knekke prisveksten
Målet med rentehevingene er å knekke en prisvekst som er på sitt høyeste på flere tiår. Bak prisveksten ligger blant annet både et sterkt og stramt arbeidsmarked – som i USA har vært sterkere enn ventet i flere måneder på rad.
Vanligvis settes renten opp 0,25 prosentpoeng om gangen – men i sommer har den amerikanske sentralbanken gått for det tredoble to ganger. Senest i forrige uke gikk også den europeiske sentralbanken (ECB) for en tilsvarende stor renteheving, etter at inflasjonen i eurosonen vokste til 9,1 prosent i august.
Ambisjonen til sentralbankene er å bremse økonomien inn i et spor typisk med en prisvekst på to prosent – og unngå å knekke økonomien.
– USA har en litt annen problemstilling sammenlignet med Europa. De har ikke den energikrisen og cost-of-living-krisen som man ser i Europa – og som gjør en del av jobben med å bremse økonomien, sier Olsen.
– I USA må sentralbanken gjøre mer selv. Det er fortsatt en ganske stimulerende pengepolitikk i USA slik vi ser det, og rentene er ikke på et superhøyt nivå heller. Vi tror Fed vurderer at de må stramme mer til, sier han.
I forkant av inflasjonstallene ble også den amerikanske sentimentindeksen offentliggjort tirsdag.
Indeksen utformes av NFIB (National Federation of Independent Business), og måler sentimentet blant amerikanske småbedrifter. Ifølge TDN viste den en svak oppgang fra 88,9 poeng i juli til 91,8 poeng i august.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.