Onsdag ble Joe Biden innsatt som USAs nye president, og tok over jobben til Donald Trump.

Biden får en vanskelig jobb når han tar over ansvaret for et land står overfor flere utfordringer. Koronakrisen har rammet USA hardt. 400.000 amerikanere har dødd som følge av viruset. 10,7 millioner amerikanere var arbeidsledige i desember i fjor, en økning på nær fem millioner siden februar i fjor.

Se hele Joe Bidens innsettelsestale her: – De siste ukene og månedene har lært oss en smertelig lekse
Joe Biden gjorde enhet og samling til sitt hovedbudskap, men brukte også tid på å gjøre det klart for resten av verden at USA vil engasjere seg igjen.
21:49
Publisert:

Mangelen på velferdsordninger fører til at mange amerikanske bedrifter og personer er blitt betydelig rammet av de økonomiske konsekvensene av koronakrisen.

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 mener Biden, og påtroppende finansminister Janet Yellen, har gjort det tydelig at de vil bidra til at folk og små bedrifter får hjelp.

– Yellen har vært tydelig på at det er deres førsteprioritet, og at de vil bruke mye penger på det. Frem til arbeidsmarkedet er tilbake der det var, vil de nok bruke mange virkemidler for å hjelpe vanlige folk, sier hun.

Økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen.
Økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen. (Foto: Presse)

Økonomiprofessor Kjell Erik Lommerud ved Universitetet i Bergen mener USAs mangel på sosiale velferdsordninger har bidratt til at viruset har spredt seg så ukontrollert.

– Mangelen på sosialt sikkerhetsnett har nok medvirket til at det har vært vanskelig å få til den sosiale nedstengingen som skal til for å få kontroll på viruset, sier han.

Sterk omstillingsevne

Lommerud mener samtidig at mangelen på sosiale sikkerhetsnett i USA kan føre til at amerikanske økonomien snur oppover raskere enn i flere europeiske land.

– Nettopp fordi USA har dårlig sosial sikkerhet, så har de også en sterk omstillingsevne. Folk må bare finne seg noe å gjøre ellers kan det gå helt galt, sier Lommerud.

Han understreker imidlertid at det vil ta tid før amerikansk økonomi er der den var før koronakrisen.

Holvik er til dels enig med Lommerud. Hun viser til at mangelen på sosial sikkerhet fører til at amerikanere har sterke incentiver til å starte opp noe selv, og de er også villige til å flytte på seg for å finne jobb.

– Det er et omstillingsdyktig samfunn, sier Holvik.

Hun trekker imidlertid frem at det kreves kapital for å starte opp en bedrift. Under koronakrisen har de største bedriftene hatt en fordel, mens det har vært vanskeligere for små bedrifter å få lån.

– Utfordringen er å få små og mellomstore bedrifter, og husholdninger, til å låne og investere under så stor usikkerhet som det er nå, understreker Holvik.

Mener krisen endrer incentiver

Økonomiprofessor Magne Mogstad ved Universitetet i Chicago mener på sin side at incentiveffektene av sjenerøse velferdsordninger under kriser skiller seg fra incentivene slike ordninger kan skape i normale tider.

– For eksempel kan det være en god idé å la arbeidsløse få ta utdannelse under en krise med liten etterspørsel etter arbeidskraft. I vanlige tider kan imidlertid en sånn ordning føre til vi både får flere arbeidsløse og at folk forblir arbeidsløse lenger, sier han.

Dersom arbeidsledighetstrygden er for høy kan det føre til at flere ønsker å motta trygd fremfor å jobbe. Hvis velferdsordningene i et samfunn blir for attraktive kan det derfor ha uheldige effekter for økonomien.

– Velferdsordninger som reduserer tilbudet av arbeidskraft i normale tider trenger ikke ha slike effekter under kriser, sier Mogstad.

Vil få i gang økonomien igjen

Økonomene venter at Biden vil bruke store ressurser på å få bukt med koronapandemien, blant annet ved å øke omfanget av vaksineringen av befolkningen.

– Det er helt avgjørende for å få økonomien skikkelig i gang igjen. Så lenge folk er redde for å bli smittet, vil vi ikke få skikkelig tilbake etterspørselen innenfor salg, service og reiseliv, sier Mogstad.

Den Chicago-baserte professoren mener det er en utbredt misforståelse at det er myndighetenes smitteverntiltak som har ført til et fall i produksjonen og etterspørselen.

– Den viktige drivkraften er faren for smitte, ikke tiltakene. Smittefaren fører til at mange folk, uavhengig av myndighetenes tiltak, slutter å gå på restaurant, barer, og så videre, sier Mogstad.

– Koloss på leirføtter

Med Donald Trumps skattelettelser og innføring av økonomisk stimulans har den amerikanske statsgjelden økt betydelig. USAs statsgjeld utgjør mer enn 100 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Gjelden vil fortsette å stige med Biden som president, mener økonomene.

– Jeg tror det blir vanskelig for Biden, med et veldig skjørt flertall i Senatet, å styrke budsjettbalansen ved å øke skattene, sier Lommerud ved Universitetet i Bergen.

Han mener det lave rentenivået er den eneste grunnen til at USA kan håndtere en så høy statsgjeld. Tirsdag kveld forsvarte påtroppende finansminister Janet Yellen krisepakken på 1900 milliarder dollar og viste til de lave rentene.

Dersom tilliten til USA minker og aktører i mindre grad er villige til å kjøpe amerikansk statsgjeld til lav rente, kan renten på amerikanske statsobligasjoner øke. Da mener Lommerud det blir mer utfordrende for Biden å få de statlige budsjettene i balanse.

– Varer de lave rentene i all evighet, kan dette gå bra, men USA er på mange måter en koloss på leirføtter. Dette er et problem Biden arver, men jeg tror ikke han kommer til å løse det, sier han.

Strukturelle utfordringer

Mogstad trekker i tillegg frem at amerikansk økonomi har en rekke strukturelle utfordringer, som blant annet lav produktivitetsvekst og en lav sysselsettingsandel sett i et historisk perspektiv.

Mogstad mener norsk økonomi står overfor de samme utfordringene.

– Felles for begge land er at det er krevende å få til betydelige strukturreformer. I Norge har Oljefondet begrenset presset for prioritering og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I USA øker gjeldsbyrden stadig fordi politikerne i begge partier ikke har evne eller vilje til å prioritere, sier han.

Professoren viser til at den amerikanske statsgjelden må betales tilbake, på en eller annen måte. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.